Bysantinisme, kirkeordning som medfører at kirken blir avhengig av staten både i dogmatiske og administrative spørsmål (se cæsareopapisme). Også om trekk i samfunnslivet som man med større eller mindre rett har ansett som karakteristiske for det bysantinske rike: seremonivesen, byråkrati, kryperi, luksus og umoral.