byggeretten

Byggeretten er den retten en tiltakshaver har til å få sin byggesøknad innvilget, forutsatt at søknaden er fullstendig utformet og tiltaket samsvarer med plan- og bygningslovgivningen. Reglene om byggeretten står i plan- og bygningsloven. Der står det at kommunen så fort som mulig og senest innen frister som står i plan- og bygningsloven skal gi tillatelse hvis det tiltaket det søkes om ikke er i strid med bestemmelser i plan- og bygningsloven eller bestemmelser som er gitt i medhold av plan- og bygningsloven.

Rekkevidden av byggeretten misforstås ofte. Det er mange forhold som skal være på plass før byggesaksmyndighetene har plikt til å innvilge en søknad. At tiltaket ikke må være i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven ligger at det man søker om ikke må stride mot verken noen av lovens bestemmelser, eller mot bestemmelser i noen av forskriftene vedtatt med hjemmel i loven, herunder de detaljerte bestemmelsene i byggesaksforskriften og byggteknisk forskrift. Videre er forutsetningen at tiltaket er i samsvar med arealplan og planbestemmelser vedtatt med hjemmel i loven. Dersom søknaden strider mot noen av bestemmelsene som er vedtatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, har kommunen avslagshjemmel, som innebærer at byggeretten ikke gjelder og at myndighetene kan avslå søknaden. I slike tilfeller vil tiltaket likevel kunne gjennomføres dersom det søkes om dispensasjon, og myndighetene innvilger dette.

Der arealplanene ikke er oppdatert i samsvar med kommunens ønske om arealbruk, kan det innen nærmere fastlagte rammer nedlegges midlertidig byggeforbud etter plan- og bygningsloven i påvente av at det utarbeides nye planer. Et slikt midlertidig forbud vil forhindre at søkere kan påberope seg byggeretten og få gjennomført tiltak i strid med det kommunen vurderer som ønsket fremtidig arealbruk.