bustrofedon – Store norske leksikon

Tunesteinen (300–400-tallet) har den lengste bevarte innskriften i eldre urnordisk. Tegningen viser én av steinens bredsider, de to linjene har skiftende skriveretning. Linjen til høyre leses først, på steinen går den ovenfra ned (fra venstre til høyre). Deretter leses linjen til venstre som går nedenfra opp (fra høyre til venstre).

Vekslende skriveretning på Tunesteinen

Av James E. Knirk/Runearkivet, Kulturhistorisk museum.

Lisens: CC BY SA 4.0

Bustrofedon, eller plogskrift, er skriveskikken i innskrifter der linjenes skriveretning vekselvis går fra venstre til høyre og omvendt. Det forekommer for eksempel i gammelgreske innskrifter og runeinnskrifter. Ordet betyr egentlig 'oksevending', altså slik oksen går når den pløyer, det vil si motsatt retning annen hver rad. Bokstavformen følger skriveretningen.

Faktaboks

Uttale: bustrofˈedon
Etymologi: av gresk ‘okse’ og ‘vende’

Et berømt eksempel på en bustrofedon-innskrift er byloven i Gortyn på Kreta (400-tallet fvt.). Blant norske runeinnskrifter har Tunesteinen (fra slutten av 300-tallet eller 400-tallet evt.) vekslende skriveretning i sin innskrift på fem linjer, delt mellom steinens to bredsider.

I gresk rettskrivning skrives ordet βουστροφηδό.

Les mer i Store norske leksikon

skrift

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Runer

Kristel Zilmer

Professor i runologi, Universitetet i Oslo