Buste, i uttrykket be buste, dvs. be (om gaver) til bustad. Bryllupet stod gjerne midtsommerstid, og de nygifte gikk helst bustegang om høsten når den nye avlingen var i hus. Ofte var Simonsmesse, 28. oktober, regnet som rette tid for bustegang. Stundom gikk brudgommen alene, eller han hadde med seg en mann til å bære. Gikk bruden, hadde hun med seg en eldre mann eller kvinne. De gikk alltid pyntet enten de gikk til fots, rodde eller brukte hest. Skikken holdt seg lengst på Vestlandet, men er også kjent fra Østlandet, kalt munke. Mange fant skikken plagsom, og den døde ut på 1800-tallet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.