Bunsenbrenner ble brukt i laboratorier den gang gass fra kull var tilgjengelig.

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Bunsenbrenner, gassbrenner hvor lysgass blandes med luft før den antennes, så flammen blir fargeløs og meget varm.

Bunsenbrenneren består av et rør som er åpent i begge ender. Gass ledes inn gjennom en trang dyse nederst i røret og river luft med seg. Blandingen antennes ved rørets øvre åpning. Blandingsforholdet tilpasses ved å regulere begge tilførslene. Ved for mye gass blir flammen gul og soter, fordi forbrenningen er ufullstendig. Ved for mye luft kan forbrenningshastigheten bli så stor at gassen antennes inne i brenneren, flammen «slår tilbake». Ved riktig tilpassing, et blandingsforhold luft/gass på 3:1, har flammen en indre del hvor forbrenningen er ufullstendig og temperaturen ca. 1500 °C, og en ytre del hvor luft føres til utenfra slik at forbrenningen blir fullstendig. Temperaturen er der ca. 1800 °C.

Oppkalt etter professor Robert  Bunsen i Heidelberg. Bygger på tidligere gassbrennere konstruert av Michael Faraday og videreutviklet av Bunsens laboratorieassistent Peter Desaga i 1855. Samme virkemåte har en vannstrålepumpe.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.