Bunadtilvirker
/Tine Solheim.
Lisens: CC BY SA 4.0
Rokokkopreg

Bunadtilvirker Joar Vaagø kopierte i 2005 ei av de bevarte trøyene fra Østfold som studentoppgave ved «Drakt og samfunn». Her er den satt sammen med en svart damaskstakk, ei pullue med pannetørkle rundt, linserk under trøya, silketørkle i halsen, forkle i trykt lin og blå strømper. Slik kan en tenke seg at kvinner i Østfold gikk kledd på slutten av 1700-tallet. Stakken er relativt kort, slik at rokokko-idealet med smal midje og breie hofter blir understreket.

Rokokkopreg
Av /Norsk bunadleksikon.
Rokokkopreg

Om en vil kle seg mest mulig historisk autentisk, er det viktig at klærne nøye tilpasses kroppen. Rokokkopregede klesplagg skal sitte tett, men med riktig konstruksjon har de fortsatt god bevegelighet. Trøya er i damask med innvevd blomstermønster i flere farger. Stoffet er rekonstruert av Gunhild Aasen fra Numedal, og satt i produksjon av Mandal veveri.

Rokokkopreg
Av /Norsk bunadleksikon.

Bunadtilvirker er en håndverker som lager, reparerer og restaurerer ulike plaggdeler til bunad. Faget omfatter kunnskap om materialer, mønster, teknisk tegning, trådteknikker, vevteknikker, broderiteknikker og tilbehør til bunaden. En bunadtilvirker skal også veilede kunden i skikk og bruk, stell og vedlikehold av bunad.

Utdanning

Opplæringen skjer normalt ved to år i videregående skole og to år i lære i bedrift.

  • Første året: vg1 Håndverk, design og produktutvikling.
  • Andre året: vg2 Søm og tekstilhåndverk.
  • Deretter jobber man to år som lærling i en bedrift.

Læretiden avsluttes med en svenneprøve. Svenneprøven går normalt over åtte dager og består av en hovedoppgave og deloppgaver som baseres på det lærlingen eller praksiskandidaten har jobbet med. Faget omfatter alle norske bunader, totalt rundt 450, og svenneprøven må derfor tilpasses den enkelte kandidatens kunnskap og erfaring.

Med minst fem års allsidig praksis i faget og etter å ha bestått en teoretisk eksamen er det mulig å gå opp til svenneprøven som praksiskandidat. Dette er i dag vel så vanlig som et tradisjonelt lærlingeløp da det kan være vanskelig å få lærlingeplass. En annen årsak til at mange avlegger svenneprøven som praksiskandidat er ønsket om å formalisere egen fagkunnskap.

Høsten 2020 er det syv bunadmestere i Norge.

Historie

Bunadtilvirkerfaget ble lagt inn under lov om fagopplæring og etablert som eget fag i 1998. Tidligere ble kunnskapen holdt ved like lokalt, og ofte videreført muntlig eller gjennom handlingsbåren kunnskap. Fagmiljøet så at mangelen på formell utdannelse ville føre til tap av verdifull kunnskap og faget ble derfor etablert med eget svennebrev. Dette har ført til at flere i dag har bunad som næring og fagkunnskapen holdes vedlike.

I 2007 startet samarbeidsprosjektet Bunadopplæringa opp. Her går Norges Husflidslag, Noregs Ungdomslag, Norsk folkedraktforum og Studieforbundet kultur og tradisjon sammen om å tilby en modulbasert opplæring som tar for seg en stor del av læreplanenes kompetansemål. Dette er en hjelp på vei mot svennebrev, men deltaker må i tillegg tilegne seg nødvendig mengdetrening og dokumentere denne.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg