Bugi, folk i Indonesia, på den sørlige delen av Sulawesi; bosatt både langs kysten og i fjellene. Omfattende utflytting fra området begynte etter politiske omveltninger samtidig med koloniseringen på 1600-tallet, og bugi-bosettinger finnes i kystområder fra Sumatra til Ny Guinea. Folketallet anslås til 4 mill. Nesten alle er sunnimuslimer, men innflytelsen fra sufisme og åndedyrkelse er markert. Språket er austronesisk. Det finnes en rik, førislamsk litteratur på et skriftspråk fra 1400-tallet, som bugi deler med makassarfolket.

Bugi er dels jordbrukere (våtris), dels fiskere, og er vidt kjent som handelsfolk. Dessuten har de en lang tradisjon som skipsbyggere og kunsthåndverkere. Tradisjonell sosial organisasjon bygger på rang: adelige, frie og slaver (slaveriet er opphevet, men etterkommerne står fortsatt nederst på rangstigen). Slektskap regnes både på mors- og farssiden, og ekteskap mellom nært beslektede er vanlig, spesielt blant adelige. På landsbygda er husene ofte bygd på inntil 3 m høye pæler. Turismen i bugi-området er økende, ikke minst fordi deres storstilte bryllupsfeiringer og seremonielle danser i forbindelse med jordbrukssyklusen er blitt godt kjent.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.