Lysbuelampe er en lampe som lager lys ved hjelp av elektrisk lysbue. Den ble oppfunnet av den britiske kjemikeren Humphry Davy på begynnelsen av 1800-tallet, og var den første elektriske lyskilden som fikk noen praktisk betydning.
kullbuelampe, buelampe
I en lysbuelampe blir det etablert en kontrollert lysbue mellom to strømførende kullstaver. Lyset som dannes er avhengig av avstanden mellom stavene. Hvis avstanden er for stor, vil lysbuen flimre og eventuelt dø ut. Minskes avstanden for mye reduseres lysmengden. Lysutbytte per watt (W) var opprinnelig mellom 2 og 7 lumen (lm), men er senere forbedret opptil 30 lm/W.
På grunn av den høye temperaturen som oppstår i lysbuen vil noe av karbonet i kullstaven fordampe. Karbondamp bidrar til at lyset blir svært luminøst, men utgjør også et problem ved at karbonet går tapt ved lang tids bruk og fører til at avstanden mellom stavene øker. Lysbuelamper krever derfor mye vedlikehold og har en ganske kort levetid. De første lampene hadde en levetid på rundt 75 timer, som økte til 175 timer i 1911. For å forlenge levetiden ble karbonet i noen tilfeller erstattet med jernstaver, men disse ga et dårligere lys.
Lysbuelamper ga et kraftig lys, men bruken av dem var forbundet med flere problemer. I tillegg til lys ble det sendt ut farlige UV-stråler, som gjorde det nødvendig for mennesker å holde avstand til lyskilden. Som følge av utslipp av karbonmonoksid (CO) var lampen lite egnet til innendørs bruk, hvis ikke rommet var godt ventilert. Varme og gnister utgjorde dessuten en stor brannfare.
Lampen krever rikelig tilgang på elektrisk energi. Den første bruken av lysbuelampen var derfor begrenset til laboratorier. Det var først da det ble opprettet områder med sentral kraftforsyning at det ble praktisk mulig å ta den i bruk i noe større skala. Anvendelsen var hovedsakelig til utendørs opplysning. I 1880-årene ble det etablert flere store installasjoner med lysbuelamper i europeiske og amerikanske byer, som bidro til å lyse opp gater og arrangementer, og inne i store fabrikker. De ble også brukt til å lyse opp teaterscener, men mange av dem kom i brann som følge av sprutende gnister fra lampen.
I det tjuende århundre ble lysbuelamper etter hvert erstattet av glødelamper. Bruken av lysbuelamper ble begrenset til enkelte nisjeanvendelser, som i filmfremvisere og spotlight.
I dag regnes lysbuelamper for å være avleggs for de fleste formål.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.