Bue. Gotiske buer fra arkaden i midtskipet i katedralen i Chartres.

Anon. begrenset

Konstruksjon til avdekning av åpning i murvegg, bestående av koniske natur- eller teglsteiner, murt sammen slik at undersidene mot åpningen danner en buet linje. Ved sin egenvekt, sammen med belastningen fra veggen over, vil steinene da holde hverandre på plass, så lenge de nederste ikke har mulighet for å bli trykket ut til siden. Dette sidetrykk kan lettest bli opptatt av tett vegg. Ved en sammenhengende buerekke, en arkade, vil buenes sidetrykk gjensidig bli motvirket, slik at understøttelsen av den felles buefot kan ha form av en søyle.

De sedvanligste bueformer er følgende: rundbuen (den romerske eller romanske), som danner en halvsirkel; hesteskobuen (den mauriske), som danner mer enn en halvsirkel; segmentbuen, mindre enn en halvsirkel; spissbuen (den gotiske), som dannes av to buestykker som løper sammen i en spiss. Hertil kommer former av mer sammensatt karakter, og endelig stikkbuen, hvis underkant er helt rett. Inntil stål- og betongkonstruksjonenes tid inngikk buer som uomgjengelig der hvor det skulle bygges ildfast.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

14. juni 2012 skrev Anders Borgersen

ogiva´l [ el. åsjiva´l] adj.fr.

spissbuet



Ordet ogival er ofte brukt. Finner det ikke som søkeord i SNL.

Finnes i norsk ordbok ordnett.no

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.