arkitektur i buddhismen

En egenartet type byggverk som er karakteristisk for buddhistisk arkitektur i hele Asia, er den såkalte stupaen. I sin enkleste form er dette en kjegleformet jordhaug, omgitt av et gjerde. Opprinnelig kan stupaen ha fungert som gravhaug, men etter hvert ble den betraktet som et symbol for Buddha og hans nirvana. De eldste bevarte stupaene er Bharhut fra 100-tallet fvt., og den noe senere Sanchi. Også i Sarnath ved Varanasi og i Nalanda finnes godt bevarte stupaer. Både samtidige beretninger og den buddhistiske litteraturen vitner om at stupaene var viktige kultsentre og pilegrimssteder.

De opprinnelig enkle jordhaugene ble etter hvert dekket av stein og hvitkalket på utsiden. Senere ble de dekorert med relieffer og medaljonger, og reist på sokler og terrasser med tallrike nisjer som inneholdt buddhafigurer. Slik kunne stupaen uttrykke en komplisert kosmologisk symbolikk (Borobudur), og bli et bilde på det kosmiske verdensfjellet eller på kosmos i sin helhet. I denne formen fikk stupaen stor utbredelse: på iransk område, på Sri Lanka (Polonaruwa, Anuradhapura) og i Myanmar og Thailand, der den fremdeles spiller en viktig rolle i det religiøse liv. Også tantrismens kosmologiske diagrammer lot seg identifisere med stupaens grunnplan, noe som er typisk for Tibet og Nepal. De to store stupaene ved Katmandu – Svayambhunath og Bodhnath – tiltrekker seg fremdeles tusener av pilegrimer.

I Øst-Asia (Kina, Korea, Japan) fikk stupaens spir en så sterk betoning at resten av byggverket etter hvert forsvant helt. Resultatet var den såkalte pagoden, som kan rage opptil 60 meter til værs. Et kjent eksempel er Horyuji (Nara, Japan, 600-tallet). Både i Kina og Japan finner vi en buddhistisk tempelarkitektur som har tilpasset seg nasjonale tradisjoner, for eksempel templene i Kyoto (1200–1300-tallet).

I Tibet utviklet det seg en rik arkitektur, dels i form av større og mindre klostre der den særpregede tibetanske stilen med massive, skrånende vegger dominerer, dels i form av stupaer som videreutvikles til templer i flere etasjer. Veggene i hver etasje er dekket innvendig med fresker der hele den tantriske buddhismens gudeverden er avbildet. Særlig berømt er stupaen i Gyantse (Sentral-Tibet, 1500-tallet).

• arkitekturhistorie

• buddhisme

• Fisher, Robert E. 1993. Buddhist art and architecture, isbn 0-500-20265-6