Bruttiene var en folkestamme i oldtiden som bodde på sørvestspissen av Italia, den sørlige del av det nåværende Calabria. Hovedstaden var Cosentia (nåtidens Cosenza, Italia).

Faktaboks

Uttale
brˈuttiene

Landet ble av romerne kalt Ager Bruttius (navnet Bruttium finnes ikke i oldtidskilder). Området var fruktbart og velegnet for dyrking av korn, vin, oliven og kvegavl, og skogene ga skipstømmer og bek. Bruttiene skal ifølge sagnet ha løsrevet seg fra lukanene, en av de mange greske kolonier på Italias sørkyst.

Bruttiene sluttet seg til kong Pyrrhos mot romerne, men ble undertvunget Romerriket i 272 fvt. Senere gjorde de opprør mot romerne og hjalp Hannibal, men ble igjen slått ned. Motstanden mot romerne fikk sitt endelige knekk i slavekrigen 73–71 fvt. Navnet «bruttiene» forsvant på 500-tallet evt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg