Bruttiene, folkestamme som i oldtiden bodde på sørvestspissen av Italia, den sørlige del av det nåværende Calabria. Landet ble av romerne kalt Ager Bruttius (navnet Bruttium finnes ikke i oldtidskilder). Området var i oldtiden vel dyrket (korn, vin, oliven, kvegavl); skogene gav skipstømmer og bek. Det ble sagt at bruttiene, som bodde inne i landet, stammet fra lukanene, som de hadde løsrevet seg fra; kystlandet var besatt med tallrike greske kolonier. Bruttiene sluttet seg til kong Pyrrhos mot romerne, men ble undertvunget av disse 272 f.Kr. Senere gjorde de opprør mot romerne og hjalp Hannibal, men ble igjen slått ned; det endelige knekk fikk de i slavekrigen 73–71 f.Kr. Navnet forsvant på 500-tallet e.Kr. Hovedstaden var Cosentia (nåv. Cosenza).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.