Bruksnavn er navnet på en eiendom, for eksempel «Havgløtt», «søndre Haug» eller «Rabben». Bruksnavnet inngår normalt ikke i eiendommens offisielle adresse.
For gårdsbruk kan eieren kreve at bruksnavnet skal være et såkalt adressetilleggsnavn, dersom navnet faller språklig og geografisk sammen med et nedarvet stedsnavn. Eieren kan normalt fastsette navnet på sin egen eiendom, med viktige unntak for navn som skal brukes av det offentlige.
Lov om stadnamn av 18. mai 1990 har følgende definisjon av bruksnavn i § 2c: «namn på eigedom med eitt eller fleire bruksnummer eller festenummer under eit gardsnummer». Eieren fastsetter som hovedregel selv navnet på sin eiendom, se Lov om stadnamn § 8.
Lov om stadnamn § 4 har som hovedregel at for skrivemåten for stedsnavn skal det «takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen», mens for bruksnavn er det etter § 5 eieren som bestemmer, med viktige unntak for navn som skal brukes av det offentlige. Det er verd å merke seg at det bare er skrivemåten, ikke selve navnet som eieren kan bestemme over, såfremt det er snakk om et nedarvet navn. Er det en helt ny eiendom kan selvsagt eieren fritt bestemme navn.
Etter lovens § 9 kan eieren be om en tilråding fra stedsnavntjenesten om hvordan bruksnavnet bør skrives.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.