brukermedvirkning i sosiale tjenester

Brukermedvirkning vil si at de som berøres av en beslutning eller er brukere av sosiale tjenester får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud.

Begrepet bruker

Etter NAV-reformen har «bruker» blitt den mest vanlige betegnelsen på personer som tildligere ble kalt tjenestemottakere av Trygdeetaten, arbeidssøkere av tidligere Aetat og klienter av den kommunale sosialtjenesten. Begrepet gjelder alle som har kontakt med det offentlige, uavhengig av ærend eller type ytelse, og alle som benytter et offentlig tjenestetilbud.

Begrepet hjelper

Hjelper er en fellesbetegnelse på yrkesutøvere som NAV-medarbeidere, sosialarbeidere, sosionomer, og fagpersoner innenfor Arbeids- og velferdsdirektoratet. De jobber i en offentlig organisasjon og har ansvar for veiledning, saksbehandling og oppfølging av brukere, samt koordinering av samarbeid med andre tjenester.

Brukermedvirkning

Brukermedvirkning er et begrep som gir føringer for hvordan en hjelpeprosess skal foregå. Brukeren skal betraktes som en likeverdig partner, motta hjelp på egne premisser og bli sett og respektert i kraft av sin grunnleggende verdighet.

Tre nivåer av brukermedvirkning

  1. Brukermedvirkning på individnivå handler om den enkeltes rettigheter og muligheter til å ha innflytelse på sitt individuelle støtte- eller behandlingstilbud. Det betyr at den enkelte påvirker forhold som gjelder seg selv og egne behov.
  2. Brukermedvirkning på tjenestenivå innebærer at brukerrepresentanter inngår i et likestilt samarbeid med faglig ansvarlige fra tjenesteapparatet. De er aktivt deltakende ved utveksling av kunnskap og erfaringer for å endre behandlingstilbud og tjenester.
  3. Brukermedvirkning på politisk nivå/systemnivå er en arbeidsform hvor brukergrupper og brukerorganisasjoner involveres i planlegging av tiltak og tjenester som har allmenn betydning og deltar i råd eller utvalg på styringsnivå.

Lover

Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet for brukere i forvaltningsloven, sosialtjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Hjelpetjenester har plikt til å involvere bruker i valg mellom tilgjengelige og forsvarlige tjenestetilbud, og undersøkelses- og behandlingsmetoder.

Metoder for å ivareta brukermedvirkning

Forvaltningen er pålagt å utarbeide blant annet en individuell plan og fylle ut arbeidsevnevurdering, slik at brukernes egne mål og ønsker kommer fram og de kan medvirke i deres sak.

Noen eksempler på metoder som brukes for å sikre brukermedvirkning:

  • Individuell plan som utarbeides sammen med bruker og gjenspeiler brukerens behov, ønsker og mål
  • Brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester kan få en koordinator eller en fast kontaktperson i tjenesteapparatet. Denne personen blir en fasilitator eller los for å gjøre tjenester tilgjengelige for brukere. Samtidig ivaretar brukernes interesser for å få en helhetlig tilbud.
  • Arbeidsevnevurderings-skjemaer som tar utgangspunkt i brukernes egne vurdering om hva en klarer av arbeidsoppgaver og hva en ønsker for å komme i arbeid, og som fylles ut av brukeren selv.
  • Åpne samtaler mellom brukere og hjelpere som fokuserer på enkeltes ressurser, styrke og muligheter.
  • Sosialt arbeid ved NAV-kontorer, eller sosionomer som jobber med brukere og gjør en sosialfaglig vurderinger i enkelte saker.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg