Brokk. Skjematisk snitt av brokk. Brokket kan kjennes som en kul under huden og skyldes et svakt punkt i bukhulens muskelvegg. Det er gjerne en del av en tarm som glir ut gjennom muskelveggen.

KF-bok. begrenset

Brokk, utposning av bukhinnen gjennom et svakt punkt i bukhulens vegg. Utposningen, brokksekken, kan inneholde deler av bukhuleorganer, særlig tynntarm og tarmkrøs. Slike svake steder (brokkporter) kan finnes overalt i bukhulens muskulatur, også i operasjonssår og i mellomgulvet (diafragmabrokk, som hvelver seg opp i brysthulen), men de alminneligste formene er lyskebrokk, lårbrokk, navlebrokk og sår- eller arrbrokk. Brokk kan oppstå plutselig ved en stor anstrengelse, f.eks. ved at man løfter noe som er tungt, men det mest vanlige er at brokket utvikler seg langsomt med kun lette smerter eller tyngdefornemmelse omkring brokkporten. I begynnelsen ser og føler pasienten brokket kun når han står oppreist eller bruker bukpressen (f.eks. i forbindelse med avføring). Brokket glir lett inn når pasienten legger seg ned eller trykker på det (brokket kalles da reponibelt). Først når brokkinnhold, brokksekk og de omgivende vev vokser mer eller mindre sammen, blir brokket permanent (irreponibelt) og utsatt for trykk og støt.

Lyskebrokk (hernia inguinalis) er den vanligste brokktypen og forekommer fire ganger så hyppig hos menn som hos kvinner. Det kan oppstå i alle aldre, men forekommer hyppigst i spedbarnsalderen og hos eldre. Lyskebrokket passerer gjennom lyskekanalen, som hos kvinner er nesten lukket, men som hos menn inneholder sædstrengen med nerver og blodkar. Kanalen har et skrått forløp gjennom bukveggen innenfra og fremover og ned mot midten. Det er derfor alltid en indre brokkport øverst og en ytre brokkport nederst tett ved underlivsbenet og like under huden. Den nedre brokkporten kan legen normalt kjenne med en fingerspiss, og hvis brokket ikke er fremme, vil han be pasienten hoste og kjenne etter om brokket gir «anslag». Man skjelner mellom indirekte brokk, som glir ned gjennom hele kanalen og noen ganger ned i pungen (hernia scrotalis), og direkte brokk, som gjør at kanalens bakre vegg poser ut bak den ytre brokkporten.

Lårbrokk (hernia femoralis) går ut gjennom lårkanalen sammen med de store blodkarene til låret, dvs. nedenfor lyskebåndet. Det forekommer hos begge kjønn, men hyppigst hos kvinner.Både lyske- og lårbrokk kan behandles ved en operasjon som består i å fjerne brokksekken og forsterke bukveggen på det aktuelle stedet. Inngrepet er kortvarig og som regel effektivt hvis pasienten er forsiktig i et par måneder etter operasjonen. Brokkbind, som holder brokket inne, kan brukes som midlertidig foranstaltning eller hvis pasienten ikke tåler operasjon.

Navlebrokk (hernia umbilicalis) forekommer hyppigst hos nyfødte. Brokket ses som en liten kul i navlegropen og særlig når barnet skriker. Det behandles ved at huden fra begge sider foldes inn over gropen og holdes fast med et heftplaster slik at bukveggen ikke spiles ut under gråt. Operasjon er sjelden nødvendig, fordi navleringen forsterkes etter hvert. Navlebrokk hos voksne derimot må opereres, da disse brokkene kan bli meget store. De oppstår ved sterk utspiling av bukveggen (fedme, svangerskap).

Bukveggsbrokk (hernia ventralis) kan utvikle seg etter en operasjon hvor et lengdesnitt i bukveggen ikke er grodd skikkelig. Også her er behandlingen kirurgisk med forsterkning av bukveggen.

Inneklemt brokk (hernia incarcerata) er en alvorlig komplikasjon som bare kan forebygges ved operasjon på et tidlig stadium. Brokksekken med en tarmslynge blir presset ut gjennom brokkporten under et hosteanfall eller lignende og kommer i klemme, slik at blodtilførselen avbrytes. Komplikasjonen er særlig hyppig ved lårbrokk, hvor brokkporten er meget snever. Den kan føre til koldbrann og livstruende bukhinnebetennelse hvis den ikke kommer under øyeblikkelig behandling. En annen form for inneklemt brokk skyldes at et permanent tarmbrokk tilstoppes av tarminnhold slik at passasjen forhindres. I begge tilfeller blir brokket hardt og ømt, og det kommer smerter i underlivet, oppkast og symptomer på tarmlammelse (manglende avgang av avføring og luft). Ved mistanke om inneklemt brokk bør man straks søke lege og ikke prøve å presse brokket tilbake selv.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.