Broderskap, eldre betegnelse på fromme foreninger i den katolske kirke, kalles nå oftest consociationes ('foreninger'). Foreningenes formål er «å fremme en mer fullkommen livsførsel eller det offentlige gudstjenesteliv eller den kristne lære eller andre former for apostolat» (Codex Juris Canonici, canon 298 § 1). De kan bestå enten bare av ordinerte personer, av legfolk under ledelse av ordinerte personer, eller kun av legfolk. Broderskapene kan være internasjonale, nasjonale eller knyttet til et ordenssamfunn. De styres etter sine egne statutter som må være godkjente av den kompetente kirkelige autoritet, og de har juridisk status i kirken. I Norge finnes det legfransiskanere og legdominikanere som tilhører denne kategorien.

Broderskapene (gilder) spilte en viktig rolle i det sosiale liv i middelalderen, også i Norge. Ikke minst på bygdene var de viktige selskaps- og hjelpeforeninger (jfr. Gildevang, Gilhus, Gildeskål); de bygde på tilsvarende institusjoner fra førkristen tid. Mot senmiddelalderen fikk broderskapene en stadig mer utpreget religiøs karakter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.