Britisk korthår og langhår er to beslektede katteraser, kalt søskenraser, som stammer fra Storbritannia. Rasene skilles bare fra hverandre på pelslengden. Britisk korthår er en av de eldste katterasene. Den har likhetstrekk med europé og amerikansk korthårskatt.
Britisk korthår og langhår er store og kraftige katter, og britisk korthår er den største og kraftigste blant korthårsrasene. De skal være tunge og kompakte med korte, kraftige bein. Helhetsinntrykket er en stor, rund, tung og bløt katt. Beinstammen skal være kraftig og katten skal være muskuløs. Den skal ikke være feit, men gjerne oppleves som litt godt polstret. Halen er kort og tykk ved roten, avsmalnende mot tuppen.
Hodet er stort og rundt med små, avrundede ører som sitter langt fra hverandre. Voksne hanner har ofte store kinnposer, spesielt fertile hanner. Øynene er store, åpne og runde. Øyenfargen skal hos de fleste fargevariantene være orange, intens og skinnende. Noen sølvfargevarianter skal ha grønne øyne og de maskefargede kattene skal ha blå øyne. Hvite katter kan ha orange eller blå øyne, eller ha ett øye av hver farge (odd-eyed).
Pelsen til britisk korthår skal være svært tykk, kort, krispy, spenstig og utstående slik at den blir plysjliknende. Dette kan være vanskelig å oppnå hos enkelte bla. fordi det har vært krysninger med perser. Britisk langhår skal ha semilang pels, men likevel tett og plysjliknende med underull som står ut fra kroppen.
Rasen finnes i de fleste fargevariantene som er godkjent hos perser og exotic.
Gemyttet er en svært viktig egenskap hos britisk korthår og langhår. De er middels aktive raser, ikke så omkringfarende og aktive som de små korthårsrasene. Selv om disse rolige kattene er meget sterke og muskuløse, bruker de ikke kreftene unødvendig og vil gjerne tenke seg om før de foretar seg noe. Vil den til toppen av en reol, kommer den dit gjerne via et bord eller en stol heller enn å hoppe høyt opp. På tross av sin stille fremtreden, er de likevel lekne, selv opp i høy alder, men leken blir sjelden voldsom.
Mange katter av disse rasene maler en del, særlig om eierne prater til den. Ellers er den vanligvis en stille katt, uten altfor høy stemme, sett i forhold til sin størrelse og sammenliknet med andre korthårskatter.
Britisk korthår og langhår er kjærlige katter som knytter seg lett til mennesker. De viser sin hengivenhet på en stillferdig og behagelig måte. De legger seg gjerne på sofaryggen bak hodet til eieren, eller ved siden av, framfor å ligge i fanget. De er selskapelige og godmodige og går som regel godt overens med andre katter og dyr i huset. De fleste trives også sammen med barn.
Siden disse kattene er store og robuste, egner de seg godt som hus- og hagekatter. De er derimot ikke særlig gode til å klatre i trær, og det kan av og til virke som de lider av litt høydeskrekk. Mange britiske katter er derfor ikke noe særlig glad i å bli båret rundt omkring, og de liker best å ha alle fire potene trygt plantet på bakken. De fungerer godt inne i leiligheter, krever ikke så stor plass, og det er sjelden de forstyrrer naboene.
Britisk korthår stammer fra britiske korthårete bakgårdskatter som sies å ha bebodd Storbritannia siden romerne okkuperte øyriket. Mye tyder på at folk verdsatte store, robuste og arbeidsomme katter som kunne holde mus og rotter unna matlagrene.
Allerede ved den første katteutstillingen, som fant sted i London i 1871, deltok blå korthårskatter blant de langpelsede kattene og vestens første siamesere. Den blå pelsfargen var sjelden og mange var fascinert av at en katt både kunne være vakker og raseren samtidig som den var til nytte i hager og bakgårder. Det var den blå varianten som var mest populær fra starten av, men på slutten av 1800-tallet var det likevel mange varianter av korthårskatter. I tillegg til de blå var tabbyvarianter og hvitflekker populære. I dag finnes det mange forskjellige, godkjente fargevarianter av britisk korthår.
Etter andre verdenskrig ble flere korthårskatter eksportert fra Storbritannia til det europeiske kontinentet, og de engelske linjene havnet etter hvert også i Norden. I starten skilte man ikke mellom britisk korthår, europé og chartreux (fransk korthårskatt). Først i 1982 vedtok FIFe en helt ny grunnstandard for britisk korthår som krevde en kraftigere katt med kortere lemmer og hale enn en europé.
I Norge ble det stilt ut noen korthårskatter på 1950-tallet. Disse var hovedsakelig tabbyvarianter, spesielt sølvtabby. På 1970-tallet ble flere katter importert fra Sverige som ble brukt i avl av europé og britisk korthår. Det ble også importert en amerikansk korthår og katter ble hentet inn fra Storbritannia. Det er også krysset inn en del persere for å få frem den kraftige, runde typen og nye fargevarianter. Dette har gitt opphavet til britisk langhår.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.