brillesalamandere

Artikkelstart

Brillesalamandere er en amfibieslekt i ordenen haleamfibier, familien ekte salamandere. Slekten inneholder to arter som er endemiske for Italia og som bare kan skilles fra hverandre med sikkerhet ved DNA-analyse.

Faktaboks

Også kjent som

Salamandrina terdigitata og S. perspicillata

Nordbrillesalamanderen S. perspicillata er utbredt nord for Campania, mens sørbrillesalamanderen S. terdigitata finnes sør for denne regionen. Brillesalamanderne lever det meste av livet på land. Hunnen oppsøker vann utelukkende for å legge egg. Undersiden er kraftig rødfarget, og når den føler seg truet, gjør den bevegelser som eksponerer denne fargen.

Beskrivelse

Av .
Lisens: CC BY NC SA 2.0

Genetiske studier har vist at det finnes to arter brillesalamandere. Disse kan ikke med sikkerhet skilles på grunnlag av utseende, bare ved analyse av deres DNA. Totallengden er som regel 7-10 centimeter, men det forekommer hunner som blir inntil 13 centimeter. Hunnen er som regel større enn hannen.

Kroppen virker sterkt flattrykt fra ryggsiden. Plasseringen av ribbeina og ryggbeinet er tydelig å se, noe som bidrar til at brillesalamanderne virker magre. De tydelige ribbeina gjør også at kroppen synes å være leddelt. De mangler parotidekjertler. Både forbeina og bakbeina har fire tær. Ryggsiden har mange vorter og er mørkebrun eller gråsvart. Halens overside har samme farge som ryggen, men dens underside, føttene og oftest bakre del av buken er kraftig rød. Resten av buksiden er gråhvit med mørkegrå eller svarte flekker. En V-formet gulhvit flekk mellom øynene kan minne om en brille, derav navnet på mange språk.

Nordbrillesalamanderen er gjennomsnittlig litt større enn sørbrillesalamanderen, og den har jevnt over mindre rødt på halen. Det er imidlertid stort overlapp så disse karakterene er ikke gode nok til å skille artene fra hverandre.

Utbredelse

Av .

Brillesalamanderne er endemiske for Italia og er særlig knyttet til fjellkjeden Appenninene og tilstøtende høylandsområder. Nordbrillesalamanderen finnes fra Liguria og Lombardia i nord til Campania i sør, der sørbrillesalamanderen tar over (nær Benevento). Den sørlige arten forekommer til Palizzi i Calabria.

Habitat

Det er særlig i høydenivået mellom 200 og 900 meter over havet man kan finne dem, men de er påvist fra havnivå opp til 1900 meter. Skog med tett, skyggefull undervegetasjon i et variert landskap med åser og daler er deres vanligste tilholdssteder. For reproduksjon er de avhengige av kaldt, oksygenrikt vann i sakteflytende bekker med steinbunn, oppkommer eller små næringsfattige dammer. Ynglelokalitetene kan stundom være svært små. En sjelden gang kan de også finnes i huler.

Status

De to arten regnes ikke som truet, og de kan være relativt vanlige på egnede lokaliteter. Det er likevel verdt å være på vakt overfor habitatendringer, som avskoging og utbygging av infrastruktur, forurensning og utsetting av rovfisk. Flere lokale populasjoner er i tilbakegang eller har forsvunnet på grunn av disse faktorene.

Atferd

Brillesalamanderne er vanligvis aktive om natten eller i tussmørke. Om vinteren og midt på sommeren holder de seg godt skjult i hulrom på skogbunnen. De har for eksempel blitt funnet fra 20 til 135 centimeter under bakkenivå. Overvintringen skjer ofte i store grupper. Når de føler seg truet, benytter de seg av en forsvarsmekanisme felles for mange amfibier, som kalles unkenrefleks. De bøyer da nakken bakover og krummer halen opp over ryggen slik at mye av den sterke rødfargen på buksiden blir synlig. Denne posituren kan de holde i flere minutter. Det er også beskrevet tilfeller hvor de ligger på ryggen med buken i været og spiller død.

Føde

Bakkelevende virvelløse dyr er den viktigste føden: Insekter, edderkopper, spretthaler, midd, meitemark og snegler er alle vanlige bestanddeler i dietten. De vannlevende larvene ernærer seg av små insekter, spesielt fjærmygglarver.

Reproduksjon

Det er bare i den korte eggleggingsperioden at hunnen oppsøker vann, ellers lever de voksne bare på land. De er dessuten dårlige svømmere. Paringen skjer på land. Hannen legger en spermatofor som hunnen tar opp i kloakkåpningen og befrukter eggene etter hvert som de blir lagt. Spermiene kan leve minst seks måneder i hunnens kropp. Eggene legges enkeltvis i løpet av noen dager i mars–april, men egglegging er av og til registrert så tidlig som slutten av desember og helt fram til august.

De 30-60 eggene klebes til kvister, planter og andre faste strukturer i vannet. Ved 14 grader celsius tar det 20-22 dager før eggene klekkes. Nyklekte larver er 7-13 millimeter lange. Etter 2-5 måneder metamorfoserer larvene og går på land. De er da cirka 20-35 millimeter lange. Det hender at larver overvintrer i yngledammen og først fullfører metamorfosen neste sommer. Hunnen blir kjønnsmoden når den er 4-5 år gammel. Levealderen blir oppgitt til 12 år.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg