brille

Brille. Tverrsnitt av forskjellige linsetyper som brukes i briller. 1) Samlelinser: a) periskopisk, b) meniskus. 2) Spredelinser: a) plankonkav, b) periskopisk, c) meniskus. 3) Bifokalglass, sett forfra.

Brille av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Brille. Forskjellige brilletyper.

Brille av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Brille. Eksempler på hvordan uregelmessigheter i øyeeplets form (ved nærsynthet og langsynthet) kompenseres ved bruk av brillelinser.

Brille av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Brille, optisk instrument som bæres foran øynene for å bedre synet, betegnet opprinnelig en sfærisk linse lagd av gjennomsiktig materiale og anbrakt foran det ene øyet. Består av glass og fatning.

Faktaboks

Etymologi
av gresk beryllos, indisk edelsten, i middelalderen betegnelse for glass

Typer glass

Man har forskjellige typer brilleglass:

1) Samlelinser (plussglass), kjent fra slutten av 1200-tallet. Brukes ved langsynthet, til lesebriller hos eldre mennesker der øyets evne til nærinnstilling er svekket eller tapt (se presbyopi), samt etter operasjon for grå stær (stærglass).

2) Spredelinser (minusglass), kjent siden 1500-tallet, benyttes ved nærsynthet.

3) Sylinderglass, kjent siden begynnelsen av 1800-tallet, benyttes ved astigmatisme.

4) Toriske glass, glass med dobbelt-krumme flater brukt istedenfor sylinderglass for å oppheve astigmatisme.

5) Prismeglass, benyttes ved sjeldne former av skjeling.

Glassenes form er enten bisfærisk, plansfærisk eller buet (gjennombøyd), de sistnevnte foretrekkes ofte idet de gir et klart bilde også når man ser på skrå gjennom glassets kantdel. Glassenes brytningsevne, styrke, måles i dioptrier. Bifokale glass har to styrker; trifokale har tre, et øvre felt for langt hold, for trifokale et midtfelt for midlere avstand, og et nedre felt for nært hold. Progressive glass har gradvis økende styrke fra sentrum av glasset og nedover, og imøtekommer de samme behov som bifokale glass. Det er etter hvert blitt mer vanlig å variere mellom briller og kosmetisk usynlige kontaktlinser.

Bifokale og trifokale glass fremstilles ved at man smelter sammen glass med forskjellig brytningsindeks. Høytbrytende glass gjør det mulig å lage brilleglassene tynne, og plastmateriale gjør briller lette og sterke.

For beskyttelse mot for sterk bestråling brukes glass som absorberer vesentlig kortbølgede, ultrafiolette stråler (se solbriller), vesentlig langbølgede, infrarøde stråler (varmebriller), eller begge deler. Sistnevnte kombinasjon benyttes ofte som beskyttelsesbriller i industrien.

Ellers finnes særegne beskyttelsesbriller mot støv, vind og vann.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg