brev- og besøksrestriksjoner – varetekt

Brev- og besøksrestriksjoner, restriksjoner som retten kan ilegge varetektsinnsatte når hensynet til etterforskningen i saken tilsier det.

En varetektsinnsatt som har brev- og besøksforbud kan bare motta brev eller besøk fra personer utenfor fengslet etter politiets nærmere bestemmelse. Slike restriksjoner skal ilegges for et kortest mulig tidsrom, og krever en konkret begrunnelse fra rettens side.

Den mildere form kalles brev- og besøkskontroll. Dette innebærer at den varetektsfengslet har rett til å motta og sende brev og motta besøk på lik linje med andre varetektsinnsatte, men at politiet har anledning til å sette inn kontroll med kommunikasjonen ved å lese eller overhøre denne. I praksis gjøres det ofte i samarebeid mellom politiet og fengslet, ved at fengselsansatte overhører besøk og sørger for at det ikke snakkes om den konkrete straffesaken. Politiet har ikke adgang til å nekte eller innskrenke brev- og besøksadgangen for den som har rettens kjennelse på kontroll og ikke forbud.

Brev- og besøksrestriksjoner gjelder også for telefoner og elektronisk kommunikasjon.

Det kan aldri settes restriksjoner på kontakten mellom en varetektsfengslet person og dennes oppnevnte forsvarer, og det skal alltid være fri og uovervåket kommunikasjon mellom dem.

Restriksjonene er regulert i straffeprosessloven § 186.

Se nærmere under varetektsfengsling.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.