Brev- og besøksrestriksjoner er restriksjoner som retten kan ilegge personer i varetektsfengsel når hensynet til etterforskningen i saken tilsier det.

En varetektsinnsatt som har brev- og besøksforbud kan bare motta brev eller besøk fra personer utenfor fengslet etter politiets nærmere bestemmelse. Slike restriksjoner skal ilegges for et kortest mulig tidsrom, og krever en konkret begrunnelse fra rettens side.

En mildere form for restriksjon kalles brev- og besøkskontroll. Dette innebærer at den varetektsfengslede har rett til å motta og sende brev og motta besøk på lik linje med andre varetektsinnsatte, men at politiet har anledning til å sette inn kontroll med kommunikasjonen ved å lese eller overhøre denne. I praksis gjøres det ofte i samarbeid mellom politiet og fengslet, ved at fengselsansatte overhører besøk og sørger for at det ikke snakkes om den konkrete straffesaken. Politiet har ikke adgang til å nekte eller innskrenke brev- og besøksadgangen for den som har rettens kjennelse på kontroll og ikke forbud, og dersom politiet ikke har ressurser til å gjennomføre en slik kontroll, har den innsatte rett til besøk og brev ukontrollert.

Brev- og besøksrestriksjoner gjelder tilsvarende for telefoner og elektronisk kommunikasjon.

Det kan aldri settes restriksjoner på kontakten mellom en varetektsfengslet person og dennes oppnevnte forsvarer, og det skal alltid være fri og uovervåket kommunikasjon mellom dem.

Restriksjonene er regulert i straffeprosessloven § 186.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg