Til skriftlige henvendelser som skulle sendes fra et sted til et annet, benyttet man i oldtiden de skrivematerialer som var vanlige: i Midtøsten leirtavler, i Egypt papyrus eller potteskår (ostraka), i India og Kina palmeblad. Grekerne og romerne brukte gjerne tretavler der skriftflaten var dekket med voks; skriften ble risset inn i vokslaget med en spiss metallgriffel. Tavlene hadde opphøyde kanter hvor det var huller for snorer, slik at flere tavler kunne bindes sammen med skriftflatene vel beskyttet på innsiden, og det hele kunne forsegles, med segljord fra Kreta (kritt) over knutene. I den klassiske og hellenistiske tid ble papyrus etter hvert det vanligste skrivemateriale også til brev i hele det gresk-talende område, og likeså hos romerne, da de kom i nær kontakt med gresk kultur.

Det viktigste funn av brev skrevet på leirtavler er Tell al-Amarna-arkivet (se Amarna), fra 1300-tallet f.Kr. Blant papyrusfunnene fra Egypt finnes tusenvis av greske privatbrev fra 200-tallet f.Kr. til 600-tallet e.Kr. De har faste innlednings- og avslutningsformler: «N. N. hilser N. N.» og til slutt: «Vær ved god helse!». Datering ble ofte føyd til nedenfor. Arket ble så rullet sammen, rullen brettet dobbelt, bundet om med en tråd, forseglet, og adressen skrevet utenpå. På lignende vis begynte romerne gjerne sine brev med en fast formel, ofte bare antydet med ordenes begynnelsesbokstaver, f.eks. «Cicero Attico s(alutem) d(at eller d(icit)), S(i) v(ales), b(ene) e(st); e(go) v(aleo)» (Cicero sender Atticus sin hilsen. Hvis du har det bra, er det godt; jeg lever vel). Og til slutt: «Vale!» (lev vel!). Ciceros brevveksling er den fyldigste latinske brevsamling som er bevart fra oldtiden.

I den romerske keisertid begynte pergament å komme i bruk istedenfor papyrus, og fra 1300-tallet papir. Segljord ble avløst av voks, dette igjen av lakk innført fra Kina. I 1624 ble oblater oppfunnet. Konvolutten ble oppfunnet i England 1820; i eldre tid foldet man brevet sammen slik at en ubeskrevet side vendte ut, og forseglet det. Brevkortet ble oppfunnet av den tyske generalpostdirektør H. von Stephan ca. 1870.

Betegnelsen brev ble brukt i middelalderen om mindre viktige skrivelser (motsatt bullen) utsendt av paven. De var lukket og forseglet med fiskerringen (se annulus), unntatt når brevet henvendte seg til alle eller til jøder. Vi har spor etter en lignende særskilt betydning av ordet brev i uttrykkene adelsbrev, kongebrev, brevadel, vekselbrev, fraktbrev o.l.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.