Bredspektrede antibiotika kan ha flere ulike angrepspunkter i bakterien. For å hemme veksten av, eller drepe, grampositive og -negative bakterier, må bredspektret antibiotika virke på angrepspunkter som finnes i alle bakterier. Man ønsker samtidig at angrepspunktene skal være selektive. Selektiv antibiotika har enten angrepspunkter som kun finnes i bakterieceller, eller en virkningsmekanisme bakterieceller er mer følsomme for enn menneskeceller.

Hemme bakterienes cellevegg

Noen bredspektrede antibiotika har samme angrepspunkt som smalspektrede antibiotika, og hemmer dannelsen av bakterienes cellevegg. Dette er en selektiv mekanisme, fordi menneskeceller mangler cellevegg. I motsetning til smalspektrede antibiotika, har de bredspektrede antibiotikaene også effekt på gramnegative bakterier. Eksempler på slike bredspektrede antibiotika, er (piv)ampicillin og amoksicillin, (piv)mecillinam, 3. og 4. generasjons cefalosporiner, karbapenemer og vancomycin.

Hemme bakterienes egen produksjon av proteiner

Alle bakterier, både gramnegative og grampositive, er avhengige av å kunne produsere proteiner for å overleve. Hemming av bakterienes dannelse av proteiner, eller proteinsyntese, er en selektiv mekanisme, fordi bakterienes ribosomer er forskjellige fra de i menneskeceller. Det er en rekke forskjellige trinn i proteinsyntesen bredspektrede antibiotika kan forstyrre. Bredspektrede antibiotika som hemmer proteinsyntesen deles inn etter hvilket steg i proteinsyntesen de påvirker.

Eksempler på slike grupper er:

Skade bakterienes DNA

Enkelte bredspektrede antibiotika, kalt kinoloner, virker ved å hemme enzymer, kalt DNA-gyraser (topoisomerase II). DNA-gyraser spiller normalt en viktig rolle i celledelingen til mikroorganismer. Kinolonene gjør at bakteriene ikke klarer å dele seg, og hemmer dermed bakteriens vekst. Et eksempel på et bredspektret kinolon er ciprofloxacin. Andre bredspektrede antibiotika som skader bakterienes DNA, er metronidazol og nitrofurantoin.

Hemme bakterienes folsyresyntese

Bakterier trenger, som alle levende organismer, folsyre (folat) for å overleve. Folat er spesielt viktig som koenzym, og i forbindelse med celledeling. Mennesker får i seg folsyre gjennom kosten, men mange bakterier kan ikke ta opp, har ikke tilgang til, eller klarer ikke å nyttiggjøre seg av folsyre. De er derfor helt avhengig av å kunne produsere folsyre selv. Hemming av bakterienes folsyreproduksjon er derfor et angrepspunkt for noen bredspektrede antibiotika, blant annet sulfonamider (sulfametoksazol, sulfadiazin) og trimetoprim.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg