Brann, Hallingskeid stasjon
Et togsett og et snøoverbygg i brann ved Hallingskeid på Bergensbanen 16. juni 2011.
Brann, Hallingskeid stasjon
Av /NTB scanpix.

Med sin tette bebyggelse er byer spesielt utsatt for storbranner. Norske byer har i tidligere tider vært særlig brannutsatt, da husene har vært oppført mest i tre, og da gjerne beskyttet mot råte med tjære og med tak av never, begge deler svært brennbart. Mange forsøk opp gjennom århundrene på å påby hus oppsatt i mer brannsikre og kostbare materialer som stein og tegl har strandet av økonomiske grunner.

I gammel, tett og lav bebyggelse i Norge eksisterer fortsatt faren for bybrann.

Noen lokale eksempler

Oslo

Brann

Fra storbrannen på hjørnet av Stortingsgaten og Rosenkrantzgaten (Cecilhjørnet) i Oslo vinteren 1986. I 20 kuldegrader hadde brannmannskapene en hard jobb med slokkingsarbeidet. Verdier for mellom 50 og 60 millioner kroner gikk tapt. Norsk Musikkforlag, som hadde kontorer i bygningen, mistet uerstattelige historiske dokumenter i brannen, deriblant originalpartiturer til norske orkesterverker. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Oslo brant flere ganger i middelalderen. Under svenskenes angrep i 1567 under Den nordiske sjuårskrig ble byen satt i brann. Frederik 2 befalte etter dette at byen skulle flyttes inn under Akershus festnings' murer med bedre hus og bredere gater. Lite skjedde da pengene ikke strakk ikke.

Etter den tre dager lange brannen i 1624, under Christian 4, ble det satt makt bak befalingen og Christiania vokste frem med mange murhus. Men også denne gangen måtte man la murtvangen falle, året etter at gjenreisingen tok til. Særlig i de mer fattigslige forstedene ble husene stadig satt opp i tre. Og byen ble fortsatt hyppig skadet av branner, helt til murtvangen ble effektiv.

Trondheim

Brann i Trondheim
Brann i Magnus den Godes gate, Trondheim (1953).
Av /Trondheim byarkiv.
Lisens: CC BY 2.0

Trondheim ble rammet av en rekke voldsomme branner. Helligtrekongersaften 1651 ble 90 prosent av byen lagt i aske. Størsteparten av byens hus var trebygninger med nevertak, «et eventyr for ildebrannen» skriver en av byens borgere.

Da Trondheim i 1681 igjen ble lagt i aske – selv bryggene og Vår Frue kirke gikk tapt – grep Christian 5 inn og lot general Johan Caspar de Cicignon utarbeide en dristig og fremsynt plan for byens gjenreising. Man hadde erfart at selv 25 alen brede gater ikke hindret brannspredning. Cicignon lot dermed byen dele i fire av to meget brede gater, hver på 60 sjællandske alens bredde (cirka 38 m). De to gatene (Munkegata og Kongens gate) dannet et skjevt kors, og stod sin prøve ved store branner på 1800-tallet. Bryggene ble skilt fra byen med en tilsvarende gate, Fjordgaten.

Andre byer

Bybrann i Tromsø
Bybrann i Tromsø i mai 1969. Hjelpemannskaper prøver å redde verdier. To medlemmer av den katolske menigheten bærer ut et madonna-bilde, samtidig med at Arbeiderforeningens lokaler raste sammen i flammene.
Bybrann i Tromsø
Av /NTB scanpix.

Første pinsedag 1822 inntraff en av de største norske ulykker i fredstid, da Grue kirke brant under gudstjenesten og 117 mennesker mistet livet.

En mainatt i 1864 tok det fyr i Risør by, og noen timer senere sto bare kirken og noen få andre bygninger tilbake. Takket være byens store rikdom på den tid ble den raskt gjenreist i den form vi kan se den i dag.

Den enorme brannen i Ålesund 23. januar 1904 førte til en endelig beslutning om murtvang. Om lag 800 bygg gikk tapt, og de samlede skadene ble taksert til bortimot 9,5 millioner kroner i tidens penger, et svimlende beløp. Etter Ålesundbrannen ble det omsider politisk vilje til å sette makt bak nødvendige byggtekniske krav. Regner en fra Gulatingslova, tok det det norske samfunnet ca. 700 år å fatte beslutningen om murtvang.

I perioden frem til 1940 var det kun én stor brann, i Bergen, 15. januar 1916, da 380 bygninger gikk tapt.

I 1959 omkom 25 mennesker da Stalheim Turisthotell i Hordaland brant. Tromsø sentrum ble herjet av en omfattende brann i 1969. I 1979 omkom 14 eldre ved en brann i et sykehjem i Sandnessjøen. I brannen i Hotel Caledonien i Kristiansand i 1986 omkom 14 mennesker.

Noen store branner under andre verdenskrig

Hammerfest 1945
Utsikt over Hammerfest året etter at tyskerne brukte den brente jords taktikk i Finnmark og Nord-Troms under tilbaktrekkingen i 1944. Befolkningen ble tvangsevakuert sørover.
Av /Finnmark Fylkesbibliotek.
Lisens: CC BY ND 2.0

Med andre verdenskrig og den tyske blitzkrigen i Polen spredte redselen seg for luftangrep og brannbomber. Norge ble rammet av en lang rekke storbranner i forbindelse med tyskernes invasjon i 1940.

  • 11. april ble Elverum angrepet av tyske fly i over to timer. Det ble kastet brann- og sprengbomber, som for det meste rammet forretningsstrøket på østsiden av Glomma. Den sentrale bebyggelsen brant, og 41 mennesker omkom.
  • Senere samme dag ble tettstedet Nybergsund angrepet på samme vis.
  • Haugsbygd på Ringerike ble stygt herjet av brann under det tyske gjennombruddet der 15. april, blant annet brant 44 gårdsbruk og Klekken hotell.
  • Molde og Kristiansund ble også bombet og brent i april.
  • Åndalsnes ble bombet og brent i forbindelse med tilbaketrekkingen av allierte tropper omkring 1. mai 1940.
  • Steinkjer, Namsos og Bodø led samme skjebne senere på våren.

I krigens siste fase, høsten 1944, rømte tyske styrker Finnmark og den nordlige delen av Troms og la landet øde etter seg ved «den brente jords taktikk».

Liste med et utvalg store branner

Listen er oppdatert fram til 2011. Branner under andre verdenskrig er ikke tatt med i oversikten.

Dato Brann Omkomne
1137 Hele Oslo
1223 Hele Oslo
1352 Nesten hele Oslo
1413 Kongsgården i Bergen, 7 kirker og nesten hele byen
1432 Nidarosdomen og hele Trondheim
1531 Nesten hele Trondheim med 3 kirker og gråbrødreklosteret
1536 Hele Tønsberg
1567 Borgerne i Oslo brente byen under Sjuårskrigen
1582 Ca. 2500 hus og boder i Bergen
1586 3/4 av Skien, byens første kjente bybrann
1623 Størstedelen av Bergen
1624 Hele det gamle Oslo, byen ble deretter flyttet
1651 Nesten hele Trondheim
1653 Størstedelen av Fredrikstad
1667 Hele Halden
1671 ca. 100 hus, samt kirke, skole og rådhus i Skien
1676 Nesten hele Halden
1681 Hele Trondheim
1684 149 hus i Stavanger
1686 1/3 av Oslo
1702 Nesten hele Bergen
1703 225 hus i Halden
1708 459 gårder i Trondheim
1708 39 gårder og 60 sjø- og pakkhus i Oslo
1716 Borgerne brente Halden for å drive svenskene ut, 330 hus ødelagt
1716 2/3 av Holmestrand
1717 100 gårder og mange sjøboder i Trondheim
1732 25-30 hus i Skien
1734 En stor del av Kristiansand
1756 2/3 av Bergen
1759 223 bygninger på Nordsiden i Halden
1761 Brevik totalt ødelagt
1764 Nesten hele østre Fredrikstad
1777 172 bygninger i Skien
1785 Tollboden, alle brygger og sjøboder i Oslo
1788 Storbrann i Trondheim
1819 Storbrann på bordtomtene i Oslo
1822 Grue kirke 117
1826 387 hus i Halden
1830 112 bygninger i Bergen
1837 2/3 av Fredrikstad
1841 314 bygninger og 39 sjøboder i Trondheim, 3000 ble husville
1842 1/5 av Trondheim, 3000 ble husville
1843 92 hus og de fleste sjøboder i Egersund
1854 178 bygninger i Skien
1855 120 hus i Bergen
1858 40 gårder i Oslo
1859 Apoteket Hjorten i Oslo 17
1860 250 bygninger i Stavanger, 2000 ble husville
1861 247 hus i Risør
1863 1/3 av Arendal
1866 358 hus i Drammen, 5000 husville
1868 94 hus i Arendal
1870 206 hus i Drammen
1872 4/5 av Namsos totalskadd
1877 Levanger nesten totalskadd
1881 1/2 av bydelen Fjerdingen i Gamle Tønsberg
1884 Storbrann i Larvik
1886 200 hus i Kragerø
1886 241 bygninger i Skien
1890 2/3 av Hammerfest
1892 Ca. 350 hus i Kristiansand
1897 Nesten hele Levanger
1897 Nesten hele Namsos
1901 Størstedelen av Farsund
1902 250 hus i Larvik
1903 Kongens gate 20 i Oslo 10
1904 800 hus i Ålesund, 12 000 ble husville
1916 Hele sentrum i Bergen
1916 100 hus i Molde
1923 250 hus på Hemnesberget
1938 Atelierbrann i Oslo (Hegdehaugsveien) 29
1958 Skipet Erling Jarl i Bodø 14
1959 Stalheim Turisthotell, Hordaland 25
1962 Hotellbrann i Bergen 6
1969 24-25 bygninger i Tromsø sentrum
1971 Påsatt brann i leiegård på Grünerløkka, Oslo 6
1976 Jotun Fabrikker i Sandefjord, skade ca. 170 millioner kroner 6
1978 Brann i utstyrsskaftet på Statfjord A-plattformen 5
1977 Spinneriet og et celluloselager ved Borregaard, Sarpsborg, skade ca. 90 millioner kroner
1979 Alstadhaug sykehjem, Sandnessjøen 14
1979 Gullhella sykehjem, Asker 5
1983 Larvik sykehjem 5
1983 Deler av Erkebispegården i Trondheim
1986 Hotel Caledonien i Kristiansand 14
1988 Flere hus i Kongsberg brant ned ved to påsatte branner
1988 Vinylklorid-fabrikken Hydro Rafnes, skade 475 millioner kroner
1989 Sagbruk i Åmli, skade 145 millioner kroner
1990 Boligblokk i Moss, skade ca. 85 millioner kroner
1991 Storbrann i Kabelvåg, 13 bygninger ødelagt
1992 Fantoft stavkirke, Bergen, totalskadet
1992 Harstad sentrum, 5 bygårder ødelagt, skade ca. 50 millioner kroner
1992 Holmenkollen kapell, Oslo, totalskadet
1993 Drammen teater brant ned til grunnen, skade ca. 77 millioner kroner
1995 Verneverdige Salhus væveri i Bergen brant ned til grunnen
1996 Storbrann i den verneverdige Stensbakgården, Youngstorget i Oslo, skade ca. 68 millioner kroner
1996 Drammens Is' lokaler brant etter bombeattentat mot Bandidos' lokaler i Drammen, skade ca. 225 millioner kroner 1
1997 Halvparten av Høyenhall skole, Oslo, totalskadet i en påsatt brann, skade ca. 50 millioner kroner
2000 Hovseterhjemmet i Oslo 2
2001 Lagerbrann i Ullensaker, skader for ca. 100 millioner kroner
2001 Bergseng bo- og rehabiliteringssenter, Harstad 3
2001 Bygård i Fredensborgveien , Oslo, skader for ca. 56 millioner kroner
2001 Industribrann i Seljord, skader for ca. 140 millioner kroner
2002 Kvartalsbrann i Midtbyen, Trondheim, skader for drøyt 240 millioner kroner
2003 Bygård i Oslo, skader for ca. 60 millioner kroner
2005 Gruvebrann i Svea, Svalbard, skader for mer enn 50 millioner kroner
2005 Fiskeforedling, Kabelvåg, skader for drøyt 70 millioner kroner
2008 Drammen, stor ombygget enebolig med mange leiligheter 7
2008 Oslo, gammel bygård 6
2011 Hallingskeid stasjon, totalt materielt verditap ca. 200 millioner kroner; dobbelt togsett, snøoverbygg, infrastruktur.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg