Vedvarende eller voksende brann forutsetter brennbart materiale, oksygen og overskudd av energi. Slokking kan skje ved at man fjerner én av disse faktorene; et tett og tungt teppe (ullteppe) som legges over brannen kveler branntilløpet; en brann i et tett rom forbruker oksygenet og kveles; vann kjøler ned, fjerner dermed energi, og danner dessuten en dampsky som fortrenger friskluft.

Slokkemidlene kan deles i grupper etter slokkeeffekten. Vi skiller da mellom midler som virker hovedsakelig kjølende, hovedsakelig kvelende og både kjølende og kvelende.

Vann virker hovedsakelig kjølende og er et fortreffelig slokkemiddel. Det kan gjøres tilgjengelig hvor som helst, i så store mengder en måtte ønske. Det er meget billig, svært lett å bruke, og nesten alltid ufarlig. Vann er imidlertid ikke egnet der det brenner i væsker som er lettere enn vann (som bensin). I slike tilfeller vil den brennende væsken kunne flyte ut oppe på vannet. Brann i fett- og smultgryter må heller ikke forsøkes slokket med vann – fettet koker med en temperatur langt over vannets kokepunkt, og en vannstråle ned i fettet vil «eksplodere» i vanndamp som blåser fettet ut av gryta og opp i luften der det skjer en lynrask forbrenning.

Vanntåke, forstøvet vann, er både kjølende og kvelende og er en teknikk som i de senere årene har vært gjort til gjenstand for omfattende forskning og utvikling. Ved riktig bruk av vanntåke kan en med kun titalls liter vann slokke branner som en tidligere hadde problemer med å beherske med tonn av vann. Vanntåke er i ferd med å bli et meget anvendt slokkesystem både i stasjonære anlegg og under brannvesenets innsats.

Sand er et godt slokkemiddel mot små branner, også i brannfarlige varer.

Pulver finnes i en rekke typer, tilpasset ulike branntyper. Til husholdningsbruk er ABE-pulver vanlig. Slikt pulver slokker brann i væsker (A), i trevirke (B) og i elektriske anlegg (E).

Skum fortrenger friskluften og kjøler ned brannen. Brukes mot brann i flyhangarer, tankanlegg for brennbare væsker m.m.

CO2 var tidligere mye brukt mot branner i skip og industri, men skaper problemer for personsikkerheten idet gassen helt fortrenger friskluften i det rom den blir utløst. Menneskeliv blir dermed satt i akutt fare ved automatisk utløsing. Halon løste i sin tid dette problemet.

Halon slokker ved å forpurre selve forbrenningsprosessen, og dreper derfor ikke mennesker som befinner seg i det rommet der brannen skal slokkes. Halon er nå ikke lenger tillatt solgt som slokkemiddel, da det er med på å bryte ned ozonlaget i atmosfæren. Halonerstatninger er etter hvert kommet på markedet.

Inergen, som består av gassene nitrogen, argon og karbondioksid, CO2 slokker brannen ved at gassen fortrenger oksygen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.