Antennelsen kommer for eksempel som følge av uforsiktig bruk av åpen ild, feil ved eller feilaktig bruk av elektriske apparater eller ildsteder, selvantennelse, varmgang i maskiner, lynnedslag eller såkalte «varme arbeider» (sveising, skjærebrenning, taktekking).

I norsk statistikk over brannårsaker benyttes eksplosjon, lynnedslag, selvtenning, påsatt, feil bruk av elektrisk utstyr, ukjent, elektrisk og bar ild. Bak begrepene ligger som oftest menneskelige feil, uforstand eller feilhandlinger, mange ganger uaktsomhet, noen ganger grov uaktsomhet eller forsett. Menneskelige feil er nær sagt alltid den underliggende faktor som avgjør brannens muligheter til å inntreffe og vokse.

Brannspredningen i et rom avhenger av hvilke materialer som finnes, hvilke mengder av materialene brannen kan nå og tilgangen på friskluft (oksygen).

I et rom med moderne innredning og materialer vil brannen vanligvis omfatte alt brennbart (overtenning) etter 3 til 10 minutter. I løpet av de neste 5 til 10 minuttene vil rommet være utbrent. I denne perioden utvikles store mengder energi, og brannen vil ha et voldsomt potensial for å spre seg utenfor rommet.

Årsakene til at en brann får anledning til å vokse seg stor, er vel så viktig som årsaken til selve antennelsen. Utredning etter større og mindre branner viser at det enten ikke har vært etablert eller har foreligget brudd på elementære forebyggende tiltak. Svikt i branncellebegrensende eller brannseksjonerende bygningsdeler er hyppig. Selv ubetydelige hull eller sprekker kan spre brann der brannen bygger opp et overtrykk. Gjennom et hull vil det da presses overopphetede, delvis forbrente gasser som raskt tenner i kontakt med frisk luft.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.