Brander var et skip som ble fylt med brennbart materiale eller krutt som ble satt i brann med hensikt og styrt eller satt i drift mot en fiendtlig flåte. Dette skjedde i perioden da krigsskip var laget av tre og drevet fram av årer eller seil. Hensikten var å ødelegge fiendens krigsskip, eller å skape panikk og få fienden til å bryte ut av kampformasjonen.

Faktaboks

En brander kunne enten være et krigsskip som under slagets gang hadde skutt ut all ammunisjonen, utrangerte krigsskip, eller enkle og billige skip spesielt konstruert for formålet, hvor besetningen styrte mot målet og, etter å ha satt skipet i brann, hurtig gikk fra borde.

Historie

De første moderne brandere som var konstruert for formålet ble tatt i bruk i Nederlands og Spanias mariner under trettiårskrigen (1618-1648). Bruken av brandere bredde deretter om seg utover på 1600-tallet og ble inkludert i mange lands mariner på permanent basis.

De fleste spesialkonstruerte branderne var ombygde versjoner av mindre krigsskip med mellom ti og seksten kanoner. De hadde gjerne et dekk under hoveddekket konstruert som et sprinkelverk, hvor det brennbare materialet og kruttet ble stuet. Dette sikret god trekk, slik at brannen fikk spre seg hurtig. De kunne også være utrustet med et antall skorsteiner i for- og akterskipet som også bidro til god trekk. Kanonportene var på vanlige krigsskip vanligvis hengslet i overkant og holdt opp av et tau: Men tau ville hurtig brenne i stykker. På branderne var kanonportene derfor hengslet i underkant, slik at de ble holdt åpne av sin egen vekt, og dermed også bidro til god tilførsel av luft. På styrbord side akterut, hadde branderne en stor evakueringsluke, slik at besetningen raskt kunne komme seg unna idet brannen om bord ble antent. Evakueringsbåten var ofte festet til branderen med kjetting, for å sikre at den ikke brant opp og båten drev av før besetningen hadde kommet seg fra borde. Brandere ble bare tatt i bruk i spesielle taktiske situasjoner. Disse inntraff nokså sjelden, og det var alltid behov for mindre krigsskip til en lang rekke oppgaver. De fleste spesialbygde branderne gjorde derfor tjeneste som ordinære krigsskip i årevis, før de eventuelt ble anvendt for sitt opprinnelige formål.

Utover på 1700-tallet avtok bruken av brandere. Styrke- og skipssjefene fikk etter hvert god innsikt i branderens begrensninger og lærte seg hvordan de kunne unngå dem i løpet av slaget. Et stort antall brandere ble satt inn uten at de greide å ødelegge noen av fiendens skip. Branderen ble med det et våpen egnet til å plage og irritere fienden heller enn å ødelegge ham. Ved inngangen til 1800-tallet er branderens tid for alle praktiske formål ute.

Konseptet lever imidlertid videre. Under andre verdenskrig sendte italienerne for eksempel brandere inn i havna i Souda Bay på Kreta i 1941 og greide å ødelegge krysseren HMS York og den norske tankbåten Perikles på 8300 tonn. Et nyere eksempel er angrepet på jageren USS Cole i år 2000, da en gruppe selvmordsbombere fra al Qaida lyktes å styre en hurtiggående passbåt full av eksplosiver inn i jagerens skuteside, mens den lå inne i Aden for å bunkre.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg