Brøk, bruddent tall, i tall-lære (aritmetikk) uttrykket for en del eller flere like store deler av en enhet. En brøk skrives vanligvis med en brøkstrek som \(\frac{a}{b}\) (eller ab) hvor b kalles nevneren, og uttrykker hvor mange deler enheten er delt inn i (b ≠ 0), mens telleren a angir hvor mange slike deler brøken inneholder. Bruken av brøkstrek finnes først hos Leonardo Pisano Fibonacci (ca. 1200). Brøker utgjør sammen med hele tall de rasjonelle tall (se også tall).

I en ekte brøk er telleren mindre enn nevneren, f.eks. 25, mens i en uekte brøk er telleren større eller lik nevneren; en uekte brøk skrives av og til som et blandet tall, dvs. som et helt tall og en ekte brøk, f.eks. 187 = 2 47.

En brøk forkortes ved at man dividerer teller og nevner med en felles faktor, f.eks. 610 = 35, og den utvides ved å multiplisere teller og nevner med samme tall. To brøker med samme nevner adderes eller subtraheres ved at man beholder nevneren og adderer eller subtraherer tellerne; når nevnerne er forskjellige, utvider man først brøkene så de får samme nevner, se ramme. Også regler for multiplikasjon og divisjon fremkommer i rammetekst.

En dividerer to bøker ved å multiplisere telleren i den første brøken med nevneren i den andre og nevneren i den første brøken med telleren i den andre.

En divisjon av to brøker kan også skrives som en brudden brøk.

En brøk hvor teller og nevner er en brøk kalles en brudden brøk. En brudden brøk kan gjøres ubrudden ved å multiplisere teller og nevner med fellesnevneren.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.