botulinumtoksin

Botulinumtoksin er et giftstoff (toksin) som produseres av den gram-positive bakterien Clostridium botulinum. Toksinet virker ved å blokkere overføringen av nervesignaler i det parasympatiske nervesystemet. Dette gir lammelse av muskulatur. I små doser brukes toksinet blant annet for å glatte ut rynker i ansiktet.

Bruk

I små doser brukes botulinumtoksin i medisinsk og kosmetisk behandling. Ved medisinsk bruk er hensikten å hindre ufrivillige muskelsammentrekninger (muskelspasmer) i hender eller føtter, i øyelokk eller i ansikts- og halsmuskulaturen, for eksempel hos pasienter som har hatt slag. Botulintoksin brukes også ved muskelspasmer hos personer med cerebral parese. Toksinet har også vist effekt mot migrene og injiseres da i over 30 punkter i musklene i hode- og nakkeområdet. Ved overaktiv blære injiseres botulintoksin i blæreveggen for å redusere urinlekkasje .

Botulinumtoksin er nok imidlertid mest kjent i forbindelse med kosmetisk sykepleie. Som kosmetisk behandling er toksinet markedsført under handelsnavnet Botox. Toksinets muskellammende effekt utnyttes her til å glatte ut rynker iblant annet ansiktet.

Botulinumtoksin regnes som et av de mest potente giftstoffene i naturen. Det har derfor blitt brukt som biologisk våpen av flere nasjoner.

Sykdom

Forgiftning med botulinumtoksin fører til botulisme. Clostridium botulinum er en anaerob bakterie og vokser dermed steder hvor det er lite tilgang på oksygen. Bakterien kan derfor vokse i for eksempel hermetikk, rakfisk og spekemat. Dette er de vanligste kildene til botulinumtoksin gjennom mat.

Ved alvorlig forgiftning med botulinumtoksin vil symptomene være økende muskelsvakhet. Man er avhengig av muskler for blant annet å puste, og forgiftning kan derfor føre til pustestans og død. Botulisme er imidlertid sjeldent og det går flere år mellom hver gang man ser alvorlige tilfeller i Norge.

Dersom det mistenkes botulisme skal personen legges inn på sykehus. Ved påvist botulisme vil det gis en motgift (antitoksin).

Virkning

Botulinumtoksin er et eksotoksin av typen A/B-toksin. Det betyr at toksinet består av to deler, en A-del og en B-del. Det er A-delen som er den aktive enheten, mens B-delen regnes som en passiv enhet.

Toksinet virker ved at B-delen binder seg til reseptorer i cellemembranen. Dette fører til at A- delen kan passere membranen. Når A-delen er inne i cellen kan enheten blokkere kolinerge nerver og hindre frisetting av acetylkolin. Acetylkolin er viktig for sammentrekning av muskler. Ved å hindre frisettingen av acetylkolin vil resultatet derfor bli muskellammelse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg