Borgervæpning, den forpliktelse byborgerskapet i mange europeiske land hadde til å danne væpnede avdelinger til ordensvern og forsvar av byen. Borgervæpningen var særlig utbredt på 1800-tallet. I Norge var det alt i middelalderen blitt en plikt for alle våpenføre menn i byen å holde våpen og delta i byens forsvar. På 1500–1600-tallet var det vanlig at byene stilte borgerkorps i ufredstider. Faste borgerkorps ble først opprettet på 1700-tallet. De stod under stiftamtmannen, men også magistraten hadde en viss kommandomyndighet. I spissen for borgervæpningen stod en såkalt stadshauptmann, under denne stadsmajorer, stadskapteiner og stadsløytnanter. Også byens mannlige innbyggere som ikke var borgere, hadde verneplikt. Den norske borgervæpning synes å ha hatt en glansperiode ved begynnelsen av 1800-tallet. Borgervæpningen ble avskaffet ved lov av 28. mai 1881.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.