borgervæpning

Borgervæpning var den forpliktelsen byborgerskapet i mange europeiske land hadde til å danne væpnede avdelinger til ordensvern og forsvar av byen. Borgervæpningen var særlig utbredt på 1800-tallet.

I Norge var det alt i middelalderen blitt en plikt for alle våpenføre menn i byen å holde våpen og delta i byens forsvar. På 1500–1600-tallet var det vanlig at byene stilte borgerkorps i ufredstider. Faste borgerkorps ble først opprettet på 1700-tallet. De stod under stiftamtmannen, men også magistraten hadde en viss kommandomyndighet. I spissen for borgervæpningen stod en såkalt stadshauptmann, under denne stadsmajorer, stadskapteiner og stadsløytnanter. Også byens mannlige innbyggere som ikke var borgere, hadde verneplikt. Den norske borgervæpningen synes å ha hatt en glansperiode ved begynnelsen av 1800-tallet.

Borgervæpningen ble avskaffet ved lov av 28. mai 1881.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Jan Holm

Hei. Det er litt begrepsforvirring når det gjelder begrepet borgervæpning eller borgerBEvæpning. Borgervæpning har fått et eget oppslagsord, men det kommer ikke opp når du søker etter borgerbevæpning. Det ligger her: https://snl.no/borgervæpning. Jeg oppdaget det, da jeg søkte etter opplysninger om stadshauptmann Johan Jørgen Schwartz. Stadshauptmann kommer også opp som eget oppslagsord, og i artikkelen er både borgervæpning og borgerbevæpning brukt: https://snl.no/stadshauptmann
Jeg har ikke fasiten til hvilket av de to ordene som er riktig, men umiddelbart ville jeg ha søkt på borgerbevæpning. Uansett bør begge ordene medføre treff på oppslagsordet i snl.no.
Denne kommentarer er opprinnelig sendt til Jacob Børresen, som er fagansvarlig for blant annet militære grader. Hilsen Jan

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg