Borgerlig er som juridisk begrep, særlig i eldre tid, blitt brukt i motsetning til forskjellige andre begreper.

Straffeprosess

I straffeprosessen er uttrykkene «borgerlig rettskrav» tidligere blitt brukt i motsetning til «strafferettslige krav» om de krav som omfattes av straffeprosessloven § 3. Denne paragrafen gjelder ikke-strafferettslige krav som kan reises i tilknytning til en straffesak hvis kravet springer ut av den straffbare handlingen saken gjelder. Det gjelder blant annet krav mot siktedes foreldre etter skadeserstatningsloven § 1-2 om erstatningsansvar for skade gjort av barn under 18 år, og flere andre typer erstatningskrav. Et annet eksempel er krav mot forsikringsselskap etter bilansvarsloven kapittel II og andre krav som den skadelidte kan gjøre gjeldende direkte mot forsikringsselskapet.

Vitneplikt

Tidligere kunne retten frita for vitneplikt dersom det å vitne ville kunne medføre tap av «borgerlig aktelse» for vitnet eller noen som sto vedkommende nær. Nå brukes i stedet begrepet «sosialt omdømme» i straffeprosessloven § 123.

Strafferett

I strafferetten ble uttrykket «borgerlig» tidligere brukt i motsetning til militær. Derfor var den fulle tittelen på straffeloven av 1902 «Almindelig borgerlig Straffelov», i motsetning til «Militær Straffelov» (også av 1902). I den nyere straffeloven av 20. mai 2005 brukes imidlertid ikke begrepet borgerlig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg