Boróro, indiansk folk som tidligere bebodde et stort område i nordlige og midtre Mato Grosso, Brasil. Språket tilhører familien boróro eller borotuke, og er gruppert sammen med makro-gê (se ). På erobringstiden var boróro delt inn i en vestlig og en østlig gruppe, og talte til sammen ca. 15 000. Omkring 1720 nådde kolonistekspedisjoner frem til deres område, og en omfattende leting etter gull og diamanter ble satt i gang. Boróroene ble drept og fordrevet i stort antall, og den vestlige gruppen ble dels utryddet, dels assimilert i løpet av 1800-tallet.

De ca. 1000 gjenlevende av den østlige gruppen bor i tre landsbygrupperinger ved São Lourenço-elven, foruten ved to misjonsstasjoner. De driver noe hagebruk ved siden av jakt og fiske. Landsbyen er formet som en sirkel rundt mannshuset og organisert i to halvdeler (moyeties), som igjen er delt i matrilineære klaner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.