Boróro er et indiansk folk som tidligere bebodde et stort område i nordlige og midtre Mato Grosso, Brasil. Språket tilhører familien boróro eller borotuke, og er gruppert sammen med makro-gê (se ).

På erobringstiden var boróro delt inn i en vestlig og en østlig gruppe, og talte til sammen ca. 15 000. Omkring 1720 nådde kolonistekspedisjoner frem til deres område, og en omfattende leting etter gull og diamanter ble satt i gang. Boróroene ble drept og fordrevet i stort antall, og den vestlige gruppen ble dels utryddet, dels assimilert i løpet av 1800-tallet.

De ca. 1000 gjenlevende av den østlige gruppen bor i tre landsbygrupperinger ved São Lourenço-elven, foruten ved to misjonsstasjoner. De driver noe hagebruk ved siden av jakt og fiske. Landsbyen er formet som en sirkel rundt mannshuset og organisert i to halvdeler (moyeties), som igjen er delt i matrilineære klaner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.