En persons bosted har juridisk betydning i mange tilfeller, for eksempel for erverv av statsborgerskap, for spørsmålet om hvor en person har verneting, for hvor vedkommende har stemmerett ved stortings-, kommunestyre- og fylkestingsvalg, for skatteplikt og så videre.
Spørsmålet om hvor en person har bosted må sees i sammenheng med hvilken rettsregel det gjelder, men kjernen i begrepet er at personen har tatt opphold på et sted og har til hensikt å bli der ikke bare midlertidig, og derfor har folkeregistrert seg der.
Tidligere var det vanlig å bruke det litt gammeldagse ordet bopel i stedet for bosted. I den nyeste folkeregisterloven, som er av 9. desember 2016, er ordet bosted brukt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.