Overhøgdetrær
På høge boniteter får trærne stor diameter- og høgdeutvikling. Med overhøgdetrær menes de ti grøvste trærne per dekar, det vil si de ti trærne med størst stammediameter.
Overhøgdetrær

Bonitering er å bestemme en jordtypes egnethet som vokseplass for planter (boniteten).

Faktaboks

Uttale
bonitˈering
Etymologi
av latin ‘god’

Det finnes ingen metode for direkte måling av boniteten, og man er henvist til indirekte metoder. Disse er dels basert på kjennskapet til de plantesamfunn som finnes på stedet (vegetasjonsanalyser), eller på sammenligning av trærnes høyde og alder. Det viser seg at høydeveksten hos våre vanlige skogstrær innen rimelige grenser er uavhengig av tettheten i skogbestandet og dermed av skogens behandling.

Bonitering etter plantesamfunn brukes helst på steder hvor det ikke er skog, det vil si på skogreisningsmark og på myrer.

Skogsbonitering

Blåveis kan også indikere bonitet
Ut fra markvegetasjonen kan man også foreta en grovmasket bonitering basert på en vegetasjonsanalyse. På steder med blåveis, og der det også finnes frisk fuktighet i jordsmonnet, vil trærne vokse raskt. Her vil ofte gran og lauvtrær dominere trevegetasjonen. Vi har som regel høg bonitet på slik mark.
Blåveis kan også indikere bonitet
Røsslyngmark
På skogsmark med mye røsslyng kan man som regel registrere låg bonitet. Her vil ofte furu og einer dominere trevegetasjonen.
Røsslyngmark

Bonitering i skogbruket er å registrere markas evne til å produsere trevirke, uttrykt ved trærnes overhøgde ved 40 års husholdningsalder. Med husholdningsalder menes antall årringer i brysthøgde, eventuelt justert for nedsatt vekst i perioder hvor treet har vært undertrykt av andre trær. Overhøgden er gjennomsnittshøgden på de ti groveste trærne per dekar, det vil si de ti trærne med størst stammediameter. I Norge fikk vi de første praktiske boniteringssystemene for skog rundt 1940.

I forbindelse med skogbruk betyr bonitering spesifikt det å vurdere skogsmarkas evne til å produsere virke av forskjellige treslag. Boniteten kan enten angis direkte i tilvekst (kubikkmeter per hektar og år) eller i klasser ut fra en nærmere angitt bonitetsskala.

Kjennskap til bonitering er nødvendig ved skoglig planlegging, ved kjøp og salg og annen verdsetting av skog. Boniteten er avhengig av blant annet terrengform, jordtype og jorddybde, klima og så videre, og av samspillet mellom disse faktorene.

Man kan få et visst inntrykk av boniteten i skog ved å se på markvegetasjonen. Frodig vegetasjon med eksempelvis vekstene turt og tyrihjelm gir også høg produksjon av trevirke og derved høg skogsbonitet. I områder med eksempelvis mye reinlav, islandslav og røsslyng blir produksjonen av trevirke langt mindre og boniteten derfor låg.

Vi hadde tidligere et bonitetssystem for skog der markas bonitet var delt inn i fem bonitetsklasser med bonitet 1 som den beste og 5 som den dårligste. Dette var basert på markas evne til å produsere trevirke.

Nå benyttes altså det såkalte H40-systemet med trærnes overhøgde ved 40 års alder. Boniteten skrives med en bokstav som står for treslag og et tall som står for overhøgden ved 40 års alder. Eksempelvis bonitet F17 som betyr at man har et skogsområde der furutrærne blir cirka 17 meter ved 40 års alder. Vi finner boniteten ved å registrere brysthøgdealder og trehøgde.

Registrering av trærnes brysthøgdealder

For å registrere brysthøgdealder benyttes et spesialbor som bores inn i stammen 1,3 meter over bakken, altså i brysthøgde. Boret er konstruert slik at det skjæres ut en tynn tresylinder inne i sentrum av boret etter hvert som man borer seg inn. Det bores så langt inn at boret går gjennom margen. Deretter skrues boret litt ut slik at tresylinderen løsner. Sylinderen dras ut av boret med en liten skinne. Antall årringer fra marg og ut telles, treets brysthøgdealder registreres.

Registrering av trehøgder

Pinnemetoden
Den såkalte pinnemetoden er en enkel metode for å måle trehøgde.
Pinnemetoden
Av .

En svært gammel metode for å måle trehøgder er den såkalte «pinnemetoden.» Ta en rett pinne og hold den først slik at den enden man ikke holder i ligger ved kinnbeinet. Hold så armen helt i ro, og vipp pinnen opp til den står vertikalt. Sikt mot treet og beveg deg fram eller tilbake til pinnens lengde dekker hele treets lengde. Husk å holde «pinnearmen» helt i ro slik at avstanden fra pinnen til kinnbeinet ikke endres. Nå er trehøgden lik avstanden fra treet til deg. Mål opp avstanden fra der du står og fram til treet med målebånd. Metoden er matematisk basert på to formlike trekanter. Den store trekanten med treet er formlik den vesle trekanten med pinnen. Lengden av linjen a er lik linjen b. Og linjen B er lik linjen A.

I det profesjonelle skogbruket har man i mange år benyttet Suunto optiske høgdemåler, en måler som fremdeles benyttes. Måleren er en form for nivelleringsinstrument der trehøgden avleses på skalaer i instrumentet ut fra et vannrett nivå. Det siktes først fra en fast oppmålt avstand mot toppen av treet, da kan man avlese avstanden fra det vannrette nivået fra instrumentet til toppen. Deretter sikter måleren mot rotavskjær, det vil si der man ville satt motorsaga ved eventuell felling. Da kan man lese av i instrumentets skala avstanden fra det vannrette nivået fra instrumentet og ned til rotavskjær. De to avstandene summeres, og man har treets høgde.

Nå brukes også lasermålere for måling av trehøgder, samt apper til bruk i mobiltelefon.

Bonitetstabell for skog

Tabellen viser hvordan boniteten kan registreres når man kjenner trærnes brysthøgdealder og overhøgde.

Tall i overskriftsrad: Alder. Andre tall: overhøgde i meter.

Treslag Klasse 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100 110 120 130 140
Gran G23 9,8 12,7 15,2 17,6 19,7 21,5 23,1 24,6 25,8 27,0 28,0 28,9 29,8 30,6 31,4
Furu F23 10,4 13,1 15,5 17,7 19,7 21,5 23,1 24,5 25,8 26,9 27,9 28,8
Henge- bjørk B23 12,4 14,7 16,7 18,5 20,1 21,5 22,8 23,9 25,0 25,9 26,8 27,5 28,2
Gran G20 8,5 10,9 13,1 15,1 16,9 18,5 20,0 21,3 22,4 23,5 24,5 25,4 26,2 27,0 27,7 28,4 29,0 29,6 30,6 31,5
Furu B20 8,9 11,2 13,3 15,2 16,9 18,5 19,9 21,2 22,3 23,3 24,2 25,1 25,8 26,4
Henge- bjørk B20 10,7 12,6 14,3 15,8 17,2 18,5 19,7 20,7 21,7 22,6 23,5 24,2 24,9 25,6 26,2
Gran G17 7,2 9,1 10,9 12,6 14,1 15,5 16,8 18,0 19,0 20,1 21,0 21,9 22,6 23,4 24,1 24,7 25,3 25,8 26,8 27,8 28,6
Furu F17 7,4 9,3 11,0 12,6 14,1 15,5 16,7 17,9 18,9 19,8 20,6 21,3 22,0 22,6 23,1 23,6 24,0 24,4 25,1 25,6 26,1 26,4
Henge- bjørk B17 9,0 10,5 11,9 13,2 14,4 15,5 16,5 17,5 18,4 19,2 20,0 20,7 21,4 22,0 22,6 23,1
Gran G14 5,9 7,4 8,8 10,1 11,3 12,5 13,6 14,6 15,6 16,6 17,5 18,3 19,1 19,8 20,4 21,0 21,5 22,1 23,1 24,0 24,8
Furu F14 5,8 7,4 8,8 10,1 11,4 12,5 13,5 14,5 15,4 16,2 16,9 17,6 18,2 18,8 19,3 19,7 20,2 20,5 21,2 21,7 22,2 22,5
Vanlig bjørk B14 7,5 8,6 9,7 10,7 11,6 12,5 13,3 14,1 14,9 15,6 16,3 16,9 17,5 18,0 18,6 19,1 19,6 20,0
Gran G11 5,6 6,6 7,6 8,6 9,5 10,4 11,3 12,2 13,1 14,0 14,8 15,5 16,2 16,8 17,3 17,8 18,3 19,3 20,2 21,1
Furu F11 5,4 6,5 7,6 8,6 9,5 10,4 11,2 11,9 12,6 13,3 13,9 14,5 15,0 15,4 15,9 16,3 16,6 17,3 17,8 18,2 18,6
Vanlig bjørk B11 8,2 8,9 9,5 10,1 10,7 11,2 11,7 12,2 12,7 13,2 13,6 14,1 14,5 14,9 15,2 15,9
Gran G8 5,1 5,8 6,5 7,3 8,0 8,9 9,7 10,5 11,2 11,9 12,6 13,1 13,6 14,1 14,6 15,6 16,5 17,3
Furu F8 5,1 5,8 6,5 7,2 7,9 8,5 9,1 9,6 10,2 10,7 11,1 11,6 12,0 12,4 12,7 13,4 13,9 14,3 14,7
Henge-bjørk B8 5,8 6,2 6,5 6,8 7,1 7,4 7,7 8,0 8,3 8,6 8,8 9,1 9,3 9,5 9,7 10,1
Gran G6 5,0 5,7 6,4 7,1 7,9 8,7 9,5 10,1 10,7 11,3 11,8 12,2 12,7 13,7
Furu G6 5,0 5,6 6,2 6,7 7,3 7,8 8,3 8,8 9,3 9,7 10,1 10,4 10,8 11,4 11,9 12,4 12,7

Tabellen er basert på data fra Braastad, Tveite og Nilsen, jfr. litteraturlista, og er hentet fra Norsk Skoghåndbok.

Bonitering innen jordbruk

Innen jordbruk brukes bonitering om bestemmelse av jordens verdi som vokseplass og dens produksjonsevne. Sammen med utstrekningen og utformingen (arronderingen) på et jordareal gir boniteringen grunnlag for å fastsette jordstykkets økonomiske verdi. Slik verdsetting skjer i forbindelse med eierskifte, både frivillig og tvungent. Faktorer som det må tas hensyn til ved bonitering, er beskaffenhet og dybde av matjorden, undergrunnen, hellingsforholdene, beliggenhet, med mer.

Bonitering innen marinbiologi

I marinbiologisk forskning er bonitering en kvantitativ undersøkelse av dyrelivet i bunnregionene ved hjelp av en grabb (bunnhenter) som skjærer ut en flateenhet av bunnen med dens innhold, som så undersøkes og telles opp.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Larsson, John Yngvar og Nilsen, Petter (1992). Bonitering av skog ved hjelp av vegetasjonstype og egenskaper ved voksestedet. Skogforsk 22/92.
  • Tveite Bjørn (1977) Bonitetskurver for gran. Norsk Institutt for Skogforskning, vol 33.
  • Tveite Bjørn og Braastad Helge (1981) Bonitering for gran, furu og bjørk. Norsk Skogbruk, Norsk Institutt for Skogforskning, 27:17–22.

Kommentarer (2)

skrev Egil Ingvar Aune

Lavl. bjørk i tabellen bør gjerne endres til hengebjørk som er det navnet som er brukt som oppslagsord i leksikonet (og også er det "offisielle" artsnavnet i Artsdatabanken)

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg