Det å vurdere skogsmarkas evne til å produsere virke av forskjellige treslag (boniteten). Boniteten kan enten angis direkte i tilvekst (m3 pr. hektar og år) eller i klasser ut fra en nærmere angitt bonitetsskala. Kjennskap til bonitering er nødvendig ved skoglig planlegging, ved kjøp og salg og annen verdsetting av skog. Boniteten er avhengig av bl.a. terrengform, jordtype og jorddybde, klima osv., og av samspillet mellom disse faktorene. Det finnes ingen metode for direkte måling av boniteten, og man er henvist til indirekte metoder. Disse er dels basert på kjennskapet til de plantesamfunn som finnes på stedet (vegetasjonsanalyser), eller på sammenligning av trærnes høyde og alder. Det viser seg nemlig at høydeveksten hos våre vanlige skogstrær innen rimelige grenser er uavhengig av tettheten i skogbestandet og dermed av skogens behandling.

Bonitering etter plantesamfunn brukes helst på steder hvor det ikke er skog, dvs. på skogreisningsmark og på myrer. For stående skog nyttes boniteringstabeller (eller -kurver) utarbeidet av skogforskningen. De viktigste tabellene er utarbeidet av Norsk institutt for skogforskning (SKOGFORSK) for gran, furu og bjørk. Bonitetsklassen bestemmes på grunnlag av den høyde de grøvste trærne i et bestand har oppnådd ved alder 40 år målt i brysthøyde (H40). For gran tilsvarer f.eks. bonitet H40 = 23 (m) en produksjonsevne på 12 m3 per hektar og år over omløpstiden, mens bonitet H40 = 8 tilsvarende gir 2 m3.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.