Bon-religion, tibetansk religion, fører sine tradisjoner tilbake til tiden før buddhismens innføring i Tibet på 700-tallet e.Kr. I verdensbilde, livsholdning og etikk, ritualer og kunst, og ikke minst i klosterliv, samsvarer den i det store og hele med buddhismen. Et viktig skille overfor buddhistene er at bon-poene ikke anerkjenner Sakyamuni som vår tidsalders Buddha. I stedet hevder de at Buddha var en prins ved navn Tønpa Shenrap ('Læreren Shenrap') som skal ha levd i landet Tazig (som de identifiserer med Vest- eller Sentral-Asia) lenge før Sakyamuni. Bon-poene har en meget omfattende og svært lite utforsket litteratur.

Bon-religionens tilhengere (bon-po) regner seg som arvtagere av tradisjonene fra en gruppe prester i Tibet som på 700-800-tallet gradvis ble fortrengt av buddhismen. Disse prestene (likeledes kalt bon-po) synes særlig å ha hatt ansvaret for døds- og renselsesriter, og spesielt for kulten av de avdøde kongene. Etter kongedømmets oppløsning på 800-tallet falt disse funksjonene bort, og det religiøse liv ble mer og mer preget av buddhismen. Sin nåværende form synes bon-religionen å ha fått på 1000-tallet. Til tross for harde forfølgelser under kulturrevolusjonen i 1960- og 1970-årene, har bon-religionen tallrike tilhengere i Tibet. De har et stort eksil-tibetansk kloster i India, og flere klostre er gjenoppbygget i Tibet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.