Bon-religion, tibetansk religion, fører sine tradisjoner tilbake til tiden før buddhismens innføring i Tibet på 700-tallet e.Kr. I verdensbilde, livsholdning og etikk, ritualer og kunst, og ikke minst i klosterliv, samsvarer den i det store og hele med buddhismen. Et viktig skille overfor buddhistene er at bon-poene ikke anerkjenner Sakyamuni som vår tidsalders Buddha. I stedet hevder de at Buddha var en prins ved navn Tønpa Shenrap ('Læreren Shenrap') som skal ha levd i landet Tazig (som de identifiserer med Vest- eller Sentral-Asia) lenge før Sakyamuni. Bon-poene har en meget omfattende og svært lite utforsket litteratur.

Bon-religionens tilhengere (bon-po) regner seg som arvtagere av tradisjonene fra en gruppe prester i Tibet som på 700-800-tallet gradvis ble fortrengt av buddhismen. Disse prestene (likeledes kalt bon-po) synes særlig å ha hatt ansvaret for døds- og renselsesriter, og spesielt for kulten av de avdøde kongene. Etter kongedømmets oppløsning på 800-tallet falt disse funksjonene bort, og det religiøse liv ble mer og mer preget av buddhismen. Sin nåværende form synes bon-religionen å ha fått på 1000-tallet. Til tross for harde forfølgelser under kulturrevolusjonen i 1960- og 1970-årene, har bon-religionen tallrike tilhengere i Tibet. De har et stort eksil-tibetansk kloster i India, og flere klostre er gjenoppbygget i Tibet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.