Bolometer er et instrument til måling av strålingsvarme som ble oppfunnet av amerikaneren Samuel Pierpont Langley. I instrumentet treffer strålingen et svertet metallbånd og varmer opp dette. Da forandres motstanden (resistansen), og denne måles ved hjelp av en elektrisk broanordning.

Faktaboks

Uttale
bolomˈeter
Etymologi
av gresk ‘kast, stråle’ og ‘måle’

Opprinnelig brukte man bånd av svertede platinafolier. Nå brukes mest tynne filmer av halvledende materiale, vanligvis en blanding av nikkel, mangan og kobolt dampet på en kvartsplate. Ved meget svak stråling brukes et superledende bolometer. Det superledende elementet holdes like under den kritiske temperatur for superleding. Selv ved en uhyre svak bestråling stiger temperaturen så mye at superledningsevnen blir borte.

Bolometer brukes også til å måle energien i elektromagnetisk og optisk stråling, blant annet i bølgeledere i mikrobølgeteknikken.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg