boligmassen i Norge

Oppstillingen nedenfor viser utviklingen i antall boliger og botetthet målt med bosatte personer per bolig og rom fra 1950-tellingen og frem til 2001-tellingen.

Den vesentlige bedringen i botettheten henger sammen med stor boligbygging i etterkrigstiden – over 1,54 millioner boliger, det vil si 78 prosent av boligmassen, er bygd i perioden 1946–2001. Boligproduksjonen var på topp i 1970-årene, da det i gjennomsnitt ble fullført rundt 40 000 nye boliger i året. Utover i 1980-årene og frem til 1993 sank antallet til under 16 000. Det ble bygget flere boliger utover i 1990-årene, men produksjonsindeksen flatet igjen ut etter tusenårsskiftet.

Omfattende forbedring av de eldre boligene har dessuten medført en betydelig høyere boligstandard, både når det gjelder teknikk og utstyr, for de fleste mennesker i landet.

I tabellen under er boligene fordelt etter byggeår.

Storparten av boligene, 61 prosent, består av frittstående eneboliger (herunder våningshus på gårdsbruk), rekkehus, horisontaldelte tomannsboliger og andre mindre hus med færre enn tre etasjer. I 2001 utgjorde eneboligene 57 prosent av alle boliger med oppgitt hustype, mens rekkehus utgjorde 13 prosent, horisontaldelte tomannsboliger og andre mindre hus utgjorde 8 prosent og boligblokkene utgjorde 17,5 prosent av alle boliger.

Nedenfor gis en oversikt over den prosentvise andel av boliger med innlagt WC og bad i boligen.

I 2001 hadde 97 % av befolkningen boliger med innlagt WC, og 97 prosent hadde innlagt bad. At andelen personer er høyere enn andelen boliger med slikt utstyr, henger sammen med at det gjennomgående er mindre husstander som bor i de dårlig utstyrte boligene. Spesifikasjoner om utstyrsstandard etter befolkningens alder viser at en mindre andel eldre mennesker har boliger med WC og bad enn befolkningen som helhet.

• bolig