Bol er etterledd i mange nordiske stedsnavn, særlig i Danmark og Sverige, der navnene gjerne er brukt om mindre gårder, men også om jordstykker (teiger). I Norge opptrer navneleddet sjelden og da alltid i betydningen «bosted».

Faktaboks

Etymologi
norrønt ból, ʻleie, liggested, reirʼ, også ʻgård, bostedʼ. Germansk *bôþla-, en avledning til rota *bôu i verbet norrønt búa, ʻbu, boʼ.

Bol er etterledd i gårdsnavnet Skarrabol i Høland i Akershus (av adjektivet norrønt skarpr, «skarp; tørr, mager»,om jordveien), i Åbol i Sandefjord og i Nord-Aurdal i Valdres (av norrønt á, «å, elv»). En gård i Horg i Sør-Trøndelag har daglignavnet Bolet.

I middelalderen ble prestegårdene ofte kalt Prestebolet (Prestbólit), slik flere ganger i Biskop Eysteins Jordebog (Den røde Bog; RB) fra cirka 1400, for eksempel i Hurum i Buskerud og i Aremark og Rakkestad i Østfold.

Flere steder kjennes sammensetningene stølsbol og seterbol.

Som forledd synes bol bare å forekomme i gårdsnavnet Bolset i Jølster i Sunnfjord, sannsynligvis av norrønt Bólsetr og da i samme betydning som Bolstad (norrønt Bólstaðr, «bosted»).

Langt vanligere enn bol er avledningen bøle (norrønt bǿli).

Litteratur

  • Beito, Olav T. (1949): Norske sæternamn. Oslo. Aschehoug.
  • Rygh, Oluf (1897–1924): Norske Gaardnavne. Kristiania. Forord og Indledning. Kristiania 1898.
  • Torp, Alf (1919): Nynorsk etymologisk ordbok. Kristiania. Aschehoug.
  • Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid. Oslo 1956–78.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg