bol - tilholdssted

Bol er etterledd i mange nordiske stedsnavn, særlig i Danmark og Sverige, der navnene gjerne er brukt om mindre gårder, men også om jordstykker (teiger). I Norge opptrer navneleddet sjelden og da alltid i betydningen «bosted».

Faktaboks

Etymologi

Norrønt ból, ʻleie, liggested, reirʼ, også ʻgård, bostedʼ.

Germansk *bôþla-, en avledning til rota *bôu i verbet norrønt búa, ʻbu, boʼ.

Bol er etterledd i gårdsnavnet Skarrabol i Høland i Akershus (av adjektivet norrønt skarpr, «skarp; tørr, mager»,om jordveien), i Åbol i Sandefjord og i Nord-Aurdal i Valdres (av norrønt á, «å, elv»). En gård i Horg i Sør-Trøndelag har daglignavnet Bolet.

I middelalderen ble prestegårdene ofte kalt Prestebolet (Prestbólit), slik flere ganger i Biskop Eysteins Jordebog (Den røde Bog; RB) fra cirka 1400, for eksempel i Hurum i Buskerud og i Aremark og Rakkestad i Østfold.

Flere steder kjennes sammensetningene stølsbol og seterbol.

Som forledd synes bol bare å forekomme i gårdsnavnet Bolset i Jølster i Sunnfjord, sannsynligvis av norrønt Bólsetr og da i samme betydning som Bolstad (norrønt Bólstaðr, «bosted»).

Langt vanligere enn bol er avledningen bøle (norrønt bǿli).

Litteratur

  • Beito, Olav T. (1949): Norske sæternamn. Oslo. Aschehoug.
  • Rygh, Oluf (1897–1924): Norske Gaardnavne. Kristiania. Forord og Indledning. Kristiania 1898.
  • Torp, Alf (1919): Nynorsk etymologisk ordbok. Kristiania. Aschehoug.
  • Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid. Oslo 1956–78.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg