Småblærerot i blomst, bladene med fangstblærene kan ses under vannoverflata. Sømosen ved Tarm, Vestjylland, Danmark
Blærerotslekta er en av tre slekter i blærerotfamilien. Artene er ettårige eller flerårige vannplanter, som mangler røtter og flyter fritt i vannet eller ligger på overflata av mudderflater. Artene fanger og fordøyer små dyr i blærene som finnes på bladflikene.
Storblærerot. Bladene er sterkt oppdelt og fangstblærene sitter på de fine flikene. Röväter, hejnum, Gotland, Sverige
Artene i blærerotfamilien har blader som er findelte. På bladene sitter små blærer, som det fanges dyr i. Blomsterstengelen er et stivt, bladløst skaft som skyter opp av vannet eller står rett opp fra bakken om plantene finnes på mudderflater. Blomstene har kronblader som er sammenvokst til en krone med overleppe og underleppe. Blomstene har nektarspore. De norske artene blomstrer kun i varme somre. Alle de norske artene har gule kroner, men i slekta finnes arter med hvite, rosa, lilla og røde blomster.
Blærerotartene i Norge overvintrer som tettblada, knoppforma skudd (turioner). Utenfor Norge finnes det også noen ettårige arter.
Blærene hos blærerot har en særegen bygning. I den ene siden av blæreveggen er det en dør med en komplisert åpnings- og lukningsmekanisme og med to tynne hår som stikker fram foran døråpningen. Utenpå blæra sitter kjertelhår som skiller ut vann, som tas fra blæras indre. Etter en tid er det sugd ut så mye vann at det dannes et kraftig undertrykk inne i blæra. Når så et lite dyr kommer bort i børstene ved døra, åpner den seg plutselig, og vannet med dyret suges inn i blæra. Åpningen og lukkingen skjer svært hurtig, i løpet av 1/32 sekund.
Artene i slekta finnes over hele jorda, unntatt i ørkenstrøk og andre tørre områder. Slekta mangler også i de arktiske områdene. De norske artene finnes samla sett over hele landet der forholdene er passende.
På verdensbasis finnes de fleste artene i fuktige områder på land og kun et mindretall i ferskvann. De norske artene finnes alle i ferskvann, men kan også påtreffes på mudderflater på steder som vanligvis er overflommet.
I fuktige, tropiske områder finnes arter som lever som epifytter, det vil si de lever på andre planter. Plantene finnes da blant mose som vokser på barken til regnskogstrær eller, om barken er porøs, i barken. Det finnes også noen arter som vokser i vannsamlingen som dannes i bladrosetten (fytotelma) hos arter i ananasfamilien.
Det finnes om lag 215 arter, hvorav de fleste er i Sør-Amerika og India. I Norge er det seks arter som er ganske like og til dels svært vanskelig å skille fra hverandre når de ikke blomstrer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.