blues

Sjangeren blues er nær knyttet til begrepet blues i betydningen tristhet eller melankoli: feeling blue, to have the blues. Bluestekster tematiserer gjerne ensomhet, frustrasjon eller pessimisme, men blues er ikke bare et uttrykk for de triste følelsene, den er også et redskap til å takle dem. Historisk har blues vært brukt av afrikansk-amerikanere til å håndtere en vanskelig hverdag og bygge kollektivt håp og fellesskap. Musikken oppleves gjerne som oppløftende og oppmuntrende selv om tekstene forteller om tap og nederlag.

De første trykte bluesnotene ble utgitt i 1912. Blant disse var Memphis Blues av W. C. Handy, også kalt bluesens far. Bluesformen oppsto som et resultat av årtiers improvisert sang og musikk til arbeid og fritid, og de første «komponistene» notefestet bare noe som allerede forelå som svart folkemusikk i USA.

Bluesens spesielle form og harmoniske oppbygging kom til å få enorm betydning for all senere utvikling av amerikansk og europeisk populærmusikk, både som selvstendig vokal og instrumental form, og som inspirasjonskilde for jazz, pop og rock. Eksempler på låter i ulike stilarter som bruker bluesformen er Hound Dog (Elvis Presley), Rock and Roll Music (Chuck Berry og The Beatles), All Blues (Miles Davis), I Got You (James Brown), Red House (Jimi Hendrix) og The Jack (AC/DC).

Den opprinnelige bluesen bygger på et trelinjet vers på rim, der de to første linjene er identiske eller nesten identiske, som i Everyday I have the blues av B.B. King (1956).

Everyday, everyday I have the blues

Ooh everyday, everyday I have the blues

When you see me worryin' baby, yeah it's you I hate to lose

Teksten rammes inn av den 12-takters formen som er blitt bluesens varemerke: de tre verselinjene vanligvis plassert i takt 1–3, takt 5–7 og takt 9–11. Opptak av eldre bluesutøvere viser imidlertid at antall takter kunne variere sterkt; mens ett vers kunne ha 10 1/2 takt, kunne det neste gjerne kreve 13 takter.

Den typiske harmoniske oppbyggingen av blues har vist seg å være et av de mest livskraftige underlagene for musikalsk utfoldelse i populærmusikken – like aktuell i dag som for 100 år siden. I utgangspunktet, og i sin enkleste form, var takt 1–4 samt 7–8 og 11–12 harmonisk basert på den valgte toneartens grunntone (tonika), takt 5–6 på subdominanten og takt 9–10 på dominanten. Spesielt innen jazzmusikken er dette harmoniske skjemaet gjennom årene blitt kraftig utvidet og beriket, men alltid med grunnlag i de opprinnelige harmoniene.

Bluesformen gir rom for stor melodisk improvisasjon. Både sangere og instrumentalister vektlegger i sitt melodivalg ofte liten ters, forminsket kvint og liten septim (de såkalte blåtonene), noe som kan gi bluesen dens triste (blue) karakter. Blåtone kan også referere til en karakteristisk heving eller senking av tonehøyden som utføres ved å «bende» tonen.

Den første større spredningen av blues skjedde fra 1920-årene, da innspillinger med sangere som Ma Rainey og Bessie Smith og country-blues-utøvere som Blind Lemon Jefferson og Robert Johnson oppnådde enorm popularitet. Blues ble en viktig del av repertoaret til 1930-årenes storband, med Count Basies som det ledende.

Utover på 1900-tallet flyttet mange svarte fra landsbygda i sørstatene til byene i nordstatene, og et meget aktivt bluesmiljø oppsto etter hvert i Chicago og flere andre byer. Musikken endret karakter i de nye omgivelsene, fremfor alt ved at man tok i bruk elektriske instrumenter. Blant stilskapere innen den elektriske bluesen kan nevnes T-Bone Walker, John Lee Hooker, B. B. King og Muddy Waters. Sistnevnte var fra slutten av 1940-årene den fremste eksponenten for Chicago-blues. Denne stilen, men også de mer opprinnelige formene, ble igjen en inspirasjon for yngre musikkutøvere, ikke minst i Storbritannia, og dermed et utgangspunkt for mye av pop- og rockmusikken siden 1960. Blant de største britiske bluesartistene er John Mayall og Eric Clapton.

I Norge har det siden 1970-årene vokst fram et levende bluesmiljø med dyktige utøvere som Kåre Virud, Knut Reiersrud, Vidar Busk, Reidar Larsen, Bjørn Berge og Amund Maarud. Notodden Blues Festival har utviklet seg til en av Europas fremste bluesfestivaler.

• musikk i USA
• improvisasjon – musikk
• populærmusikk