Blokkode, koding som brukes for å beskytte data mot feil ved overføring. Koderen opererer på datablokker med et fast antall K symboler. For hver blokk med K informasjonssymboler genereres et antall P paritetssymboler som legges til informasjonssymbolene. De N = (K + P) symbolene overføres til mottakeren, og deP paritetssymbolene gjør det mulig for dekoderen å detektere, og dermed korrigere, et visst antall feil i de overførte symbolene.

En type blokkode er BCH-koden (Bose, Chaudhuri, Hocquenghem) som har en lengde på (2n – 1) bit, hvor n er et heltall. Det er sammenheng mellom antall paritetsbit i hver overført blokk og det antallet bitfeil som kan korrigeres. Eksempel: Dersom overført blokklengde er 127 bit, vil 63 paritetsbit, og dermed 64 informasjonsbit, gjøre det mulig å rette opptil 10 bitfeil. Med 91 paritetsbit, og dermed bare 36 informasjonsbit, er det mulig å rette opptil 15 bitfeil.

De fleste blokkodene opererer på bitnivå, altså med symboler på hver 1 bit. Ett unntak fra dette er den såkalte Reed Solomon-koden, som opererer med 8 bit per symbol. Dette er den viktigste av de ikke-binære BCH-kodene, og er mye brukt, blant annet ved kringkasting av fjernsynssignaler på digital form, DVB. Den varianten som brukes til dette, er en forkortet BCH-kode, og den betegnes RS(205,188,8). Det betyr at 188 tegn (bytes) på hver 8 bit hentes fra kilden. Til dette adderes 16 tegn slik at den overførte blokken blir på 204 tegn. Denne koden gjør det mulig å korrigere opp til 8 overføringsfeil. Overføringshastigheten over kanalen, og dermed båndbredden, må da økes med en faktor 204/188, men til gjengjeld kan sendeeffekten reduseres, avhengig av kravet til bitfeilsannsynlighet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.