Blodpropp, trombe eller emboli, levret blodklump som ved enkelte sykelige tilstander kan danne seg i en blodåre eller i et av hjertets hulrom. Hvis den løsner, kan den føres med blodstrømmen og kile seg fast i livsviktige organer, emboli, og gi alvorlige sykdomsbilder. Trombene dannes hyppigst som følge av årebetennelse i venene, i legger, lår og bukhulen. Ofte opptrer tromber etter operasjoner, men også ved langvarig sengeleie, f.eks. hos pasienter med hjertesvikt. Når tromben løsner fra venen, følger den blodstrømmen gjennom høyre hjertehalvdel og kiler seg fast i en lungepulsåre, lungeemboli. Dette kan i de alvorligste tilfeller gi plutselig død. I lettere tilfeller gir det feber, sting i brystet og hoste med blodig oppspytt.

I hjertet dannes tromber særlig i venstre forkammer, dersom dette er utvidet som følge av sykdom og særlig hvis det er forkammerflimmer. Dersom en slik trombe løsner, føres den ut i det store kretsløp og kan gi emboli hvor som helst. Særlig hyppig sees embolier i hjernens kar. Dette ytrer seg som et plutselig oppstått hjerneslag (apopleksi). En slik trombe fra venstre forkammer kan også gå til pulsårene i bena og gi utvikling av koldbrann (gangren). Det må da øyeblikkelig foretas en operasjon for å fjerne embolien.

Tromber kan dannes i alle kroppens pulsårer (arterier). Særlig kjent er tromber som dannes i hjertets kransarterier. Dersom disse tilstopper hjertets arterier, fører dette til hjerteinfarkt.

Behandling, forebygging. Tromber i venesystemet kan forebygges ved å la sengeliggende pasienter stå tidlig opp, særlig er dette satt i system etter operasjoner, hvor pasienten får stå opp allerede annen dag. Det samme praktiseres ved fødsler. Pasienter som ligger lenge til sengs, får instruksjon om regelmessige benøvelser for å forebygge utvikling av tromber. Tromber i venesystemet kan behandles med medikamenter, særlig med antikoagulasjonsmidler som heparin og marevan. Slik behandling brukes ved allerede oppstått trombose, men den brukes også som en forebyggende behandling ved tilstander hvor trombose oppstår særlig hyppig, f.eks. hos pasienter med forkammerflimmer og forstørret hjerte.

Tromber i pulsårene skyldes at blodplater kleber seg sammen og hefter seg fast til ujevnheter i åreveggen. Dette kalles den hvite platetrombe. Når den er blitt tilstrekkelig stor slik at den hindrer blodets passasje, kan røde blodceller slutte seg til og den røde koagulasjonstrombe dannes. Slike platetromber kan behandles med midler som hindrer at blodplatene kleber seg sammen, særlig acetylsalicylsyre-preparater.

Ved de mest alvorlige trombene, som ved hjerteinfarkt, gir man ofte medisiner som løser opp tromben (trombolytisk behandling). Disse medisinene sprøytes inn i blodet. Trombolytisk behandling ved hjerteinfarkt virker meget bra hvis pasienten kommer til sykehus i løpet av de første timene, helst innen en time, man klarer da ofte å åpne den tilstoppede blodåren.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

26. januar 2010 skrev Olaf Strømme

Burde kanskje også nevnes at trombolyse brukes mot andre infarkttilstander enn hjerteinfarkt? Trombolyse ved hjerneslag er f.eks vist enda mer effektivt enn ved hjerteinfarkt hvis det gis tidlig i forløpet.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.