blodplatesykdommer – Store medisinske leksikon

Ved en skade i en blodåre vil blodet eksponeres for von Willebrand faktor fra blodåreveggen. Blodplatene vil umiddelbart feste seg til denne faktoren slik at det dannes en blodplateplugg. Deretter blir blodplatepluggen armert med fibrin.

Blodplateplugg

Av Petter Quist-Paulsen.

Lisens: CC BY SA 3.0

Blodplatesykdommer er sykdommer som svekker blodplatenes funksjon eller som reduserer antallet blodplater. Blodplatene sirkulerer i blodet og har som oppgave å stoppe blødninger.

I kroppen vil det til stadighet oppstå hull eller rifter i små blodårer. Disse må tettes raskt for at det ikke skal oppstå blødning. Det er tre viktige faktorer som stopper blødning, og som utgjør det man kaller hemostasen. For det første er det blodårene i seg selv. Ved skade på disse vil de trekke seg sammen og derved begrense skaden. Dernest vil blodplatene tette hullet i blodåreveggen ved at en ansamling av dem danner en blodplateplugg. En slik plugg er imidlertid ustabil og må avstives eller armeres med fibrin. Sistnevnte er endeproduktet i den såkalte koagulasjonskaskaden, og utgjør den tredje faktoren i hemostasen.

Symptomer og funn

Blodplatesykdommer vil gi blødningstendens. Hudblødninger og slimhinneblødninger er mest vanlig. Hudblødningene vil oftest være som små blå-lilla punkter (petekkier). Slimhinneblødning kan være som neseblødning, blødning fra munnen, rikelig menstruasjonsblødning eller blødning fra magesekk eller tarm. Sistnevnte vil kunne merkes som mørk eller svart avføring.

Typer blodplatesykdommer

Blodplatesykdommene kan deles i to hovedtyper: 1) For få blodplater, og 2) for dårlig fungerende blodplater.

For få blodplater (trombocytopeni)

For få blodplater kalles vanligvis trombocytopeni. Dette kan oppstå på forskjellige måter. Det kan lages for få blodplater i beinmargen, det kan være økt forbruk av dem eller det kan være økt nedbryting.

De fleste sykdommer i beinmargen kan føre til redusert produksjon av blodplater. Oftest vil man da også ha redusert produksjon av andre blodceller som lages i beinmargen, som røde og hvite blodceller.

Økt forbruk sees typisk når det dannes mange blodpropper i kroppens små blodårer. Trombotisk trombocytopen purpura, disseminert intravaskulær koagulasjon og hemolytisk uremisk syndrom er noen eksempler på dette.

Immunologisk trombocytopeni er den vanligste årsakene til isolert trombocytopeni (altså der det bare er lave nivåer av blodplater i blodet, og der de andre cellene foreligger i normalt antall). Da er det økt nedbryting av blodplatene gjennom at kroppens eget immunsystem angriper dem.

Dårlig fungerende blodplater (trombocytopati)

Dårlig fungerende blodplater kalles trombocytopati. Dette kan oppstå gjennom beinmargssykdom, som myelodysplastisk syndrom eller leukemi. Det kan også forekomme ved medfødte mutasjoner. Bernard-Soulier syndrom og Glanzmann trombasteni er eksempler på slike tilstander. Ved førstnevnte er det både redusert antall og dårlig fungerende blodplater, mens sistnevnte bare rammer blodplatefunksjonen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Blodplatesykdommer

Petter Quist-Paulsen

Professor i blodsykdommer, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet