Blodhund, britisk hunderase, innført av normannerne fra Frankrike, hvor drivende hunder, St. Hubertushunder, hadde vært oppdrettet siden før år 1000. Rasenavnet har ført til den misoppfatning at hunden er blodtørstig; en oppfatning som ble økt av de amerikanske nordstatenes propaganda mot slaveholdet i sørstatene med påstand om at blodhunder ble brukt til å oppspore og rive i hjel rømte slaver. Rasenavnet skyldes at normannerne anså sine hunder som renblodet i motsetning til den angelsaksiske befolknings bastarder. Av vesen er blodhunden rolig, sedat og utpreget vennlig; dens evne til å følge hårviltspor er fortsatt i behold selv om hunden ikke lenger brukes på jakt. Blodhunden er stor, tung og langt rektangulær; mankehøyde 64–72 cm for hannhunder, 58–66 for tisper. Hodet meget langt og smalt, hodehuden danner dype folder; øynene er dyptliggende; ørene meget lange; halen lang, bæres oppoverbøyd; kort, tett pels; svart-og-brun, rød-og-brun eller gulbrun.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.