Blodhund, britisk hunderase, innført av normannerne fra Frankrike, hvor drivende hunder, St. Hubertushunder, hadde vært oppdrettet siden før år 1000. Rasenavnet har ført til den misoppfatning at hunden er blodtørstig; en oppfatning som ble økt av de amerikanske nordstatenes propaganda mot slaveholdet i sørstatene med påstand om at blodhunder ble brukt til å oppspore og rive i hjel rømte slaver. Rasenavnet skyldes at normannerne anså sine hunder som renblodet i motsetning til den angelsaksiske befolknings bastarder. Av vesen er blodhunden rolig, sedat og utpreget vennlig; dens evne til å følge hårviltspor er fortsatt i behold selv om hunden ikke lenger brukes på jakt. Blodhunden er stor, tung og langt rektangulær; mankehøyde 64–72 cm for hannhunder, 58–66 for tisper. Hodet meget langt og smalt, hodehuden danner dype folder; øynene er dyptliggende; ørene meget lange; halen lang, bæres oppoverbøyd; kort, tett pels; svart-og-brun, rød-og-brun eller gulbrun.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.