Blod. Mikroskopisk tverrsnitt av blodårer, skjematisk tegnet, med de tre hovedtyper av celler. A) Røde blodceller. B) Hvite blodceller. C) Blodplater.

KF-bok. begrenset

En skade på åreveggen, der blodplater strømmer til og stopper blødningen.

KF-bok. begrenset

Blod, kroppens flytende transportorgan som pumpes rundt i et rørsystem, blodårene (blodomløpet). Blodet bringer oksygen og næringsstoffer ut til cellene og opptar cellenes avfallsstoffer. Disse utskilles siden med utåndingsluften via lungene og med urinen via nyrene. Også hormoner som regulerer cellenes virksomhet, bringes rundt av blodet. Dessuten sørger blodet for at varme fra arbeidende organer fordeles i kroppen. Blodet sikrer at vevsvæsken som omgir cellene omtrent ikke forandres til tross for at kroppens organer hele tiden skiller ut store mengder sure avfallsstoffer. Blodet inneholder bufferstoffer som kan nøytralisere både syrer og baser, slik at surhetsgraden (pH) holdes regulert innenfor snevre grenseverdier. Ved sykdommer forandres blodets fysiske og kjemiske egenskaper på karakteristiske måter. Derfor er blodundersøkelser et viktig hjelpemiddel for legen når han skal stille diagnoser og vurdere virkninger av behandling.

Et menneske som veier 70 kg har 5–6 liter blod, som svarer til 6–9 % av kroppsvekten. Blodet består av en tyktflytende klebrig væske, blodplasma, og av blodceller som er oppslemmet i plasmaet og sirkulerer sammen med det: røde kjerneløse blodceller (erytrocytter), hvite blodceller (leukocytter) og blodplater (trombocytter). Blodceller utgjør ca. 40 % av blodets volum.

Røde blodceller (erytrocytter) finnes i et antall av ca. 5 millioner per mikroliter blod. Rødfargen skyldes deres innhold av hemoglobin, et jernholdig protein som er transportmolekylet for oksygen og tildels karbondioksid. Det er også et viktig bufferstoff. I 100 ml blod er det normalt ca. 15 g hemoglobin. Den gjennomsnittlige levetid for erytrocytter er 110 dager. Etter hvert som de blir utslitt, oppfanges de av spesielle celler i lever, milt og benmarg og destrueres. Hvert sekund går ca. 2 millioner erytrocytter til grunne og like mange må nydannes. Til denne produksjonen brukes bl.a. aminosyrer, vitaminer (særlig B- og C-vitamin) og jern. Jern fra nedbrutte erytrocytter blir ført til benmarg, hvor erytrocyttene dannes, og gjenbrukt. Dette forklarer at mennesker kan klare seg med de relativt lave jernmengdene som finnes i norsk kosthold. Menn har et daglig behov på ca. 2 mg, mens kvinner i menstruerende alder har et behov som er 4–6 mg, og enda større under graviditet. Ved jernmangelanemi kan det bli aktuelt å forskrive jerntabletter. Dette bør gjøres under kontroll av kroppens jernlagre ved blodprøvetagning, fordi overskudd av jern har mange uheldige virkninger.

Hvite blodceller finnes i blodet i to hovedformer: De segmentkjernede granulocytter som har et kornet (granulert) cytoplasma og en lappedelt cellekjerne, og de mononukleære celler (lymfocytter og monocytter) med ikke-lappedelt kjerne og uten korn i cytoplasma. De segmentkjernede granulocytter dannes i benmargen, mens lymfocytter av forskjellig type fortrinnsvis utvikles i milten og lymfeknutene. Ved betennelser kan sirkulerende granulocytter klebe seg til endotelceller i kapillarenes indre vegg, og deretter bevege seg mellom slike celler og ut i vevet. Her kan de angripe og destruere bakterier og artsfremmede celler.

Lymfocyttene spiller en sentral rolle i kroppens immunforsvar. De såkalte B-lymfocytter kan omdannes til plasmaceller som produserer antistoffer (immunglobuliner eller gammaglobulin). T-lymfocytter kan drepe uønskede celler og mikrober og aktivere flere kjemiske kaskadesystemer som deltar i immunforsvaret.

Blodplater (trombocytter) er ikke egentlige celler, men fragmenter av den store celletypen megakaryocytter. Blodplatene er mindre enn erytrocyttene. De spiller en viktig rolle for kroppens evne til å stanse blødninger. Levetid er ca. 11 dager. Antall blodplater i blod reguleres via trombopoietin som dannes i leveren. Ved store blødninger, for eksempel under en operasjon, kan det bli nødvendig å gi pasienten blodplaterikt blod for å begrense blodtapet.

Blodplasma består av vann og oppløste stoffer, spesielt proteiner (plasmaproteiner), fettstoffer, karbohydrater og forskjellige salter. Plasmaproteinene finnes normalt i en konsentrasjon på 70 g per liter. En viktig funksjon er å opprettholde det kolloidosmotiske trykk, som motvirker ødemdannelse i vevene. Plasmaproteiner kan inndeles i albumin og globulin. Albuminmolekyler er mindre enn globulinmolekyler, men utgjør etter vekt 60–70 % av proteinmengden. Albumin dannes i leveren, og er den viktigste komponent for opprettholdelse av det kolloidosmotiske trykk. Begge proteinfraksjoner har viktige transportfunksjoner som bærere av hormoner og andre substanser. Globulinene deles inn i tre hovedgrupper: alfa-, beta- og gammaglobuliner. Blant betaglobulinene finnes transferrin som brukes til jerntransport i blodet. Gammaglobulinene eller immunglobulinene er antistoffer og produseres i plasmaceller. Blant globulinene finnes også fibrinogen som er en viktig koagulasjonsfaktor. De viktigste saltene i blodet (og i vevsvæskene) er natrium-, kalium-, kalsium- og magnesiumklorid, samt natriumbikarbonat og natriumfosfat. Saltene foreligger som ioner i vandig løsning, og konsentrasjon og ladning er regulert via nyrene.

I arterielt blod er partialtrykket for oksygen nær det samme som i lungenes alveoler: ca. 13 kPa. Partialtrykket for karbondioksid er ca. 5,3 kPa. Mengden av oksygen i blodet er bestemt både av trykk og hemoglobinkonsentrasjon. Ved en hemoglobinkonsentrasjon på 15 g per 100 ml blod vil oksygeninnholdet være ca. 20 ml oksygen per 100 ml blod (200 ml per liter). Karbondioksid transporteres med blod på tre måter: 1) som fysikalsk oppløst, 2) bundet til aminogrupper i plasmaproteiner og hemoglobin (karbaminoforbindelser), og 3) som bikarbonationer (HCO3- ).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

24. juli 2010 skrev Rickard Vegusdal

"Jern fra nedbrutte erytrocytter blir ført til benmarg, hvor erytrocyttene dannes, og gjenbrukt."



Kan erytrocytter dannes, uten først å ha vert stamceller?

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.