En blikklykt, som også går under benevnelsen skjørtevarmer,  er en lykt av fortinnet jernblikk. Mange blikklykter er runde med kjegleformede tak. Metallet er perforert fra innsiden med en mengde spalter som lyset skulle slippe ut igjennom. Inne i lykten stod et lys i en holder. Noen lykter var i sin helhet laget av tynt metall, andre kunne ha glassåpninger. Det kunne være glass i døren, men det var heller ikke uvanlig at fotplatene av knuste glass eller flaskebunner ble satt inn som «vinduer».

Når horn- eller glasslykter omtales i middelalderkilder, har det sammenheng med at det var satt inn felter i lyktene med gjennomsiktig materiale. Blikklyktene etterfulgte mer kostbare lykter av messing. Lykt ble på norrønt kalt skridljos, et vitnesbyrd om at dette var et lys man kunne bære med seg. Ikke minst var det gunstig å brukes slike lykter der brannfaren kunne være stor som under arbeid på låven.

Lykter av denne typen kalles også skjørtevarmere. Om vinteren  kunne det bli svært kaldt i kirker uten oppvarming. Da kunne det være behagelig å plassere en lykt under det vide skjørtet.  

  • Albert Steen: Med lys og lampe gjennom tidene. Oslo 1970.
  • Fredrik B. Wallem: Lys og lysstel i norske kirker og hjem. Kristiania 1907.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.