Typisk blikklykt med glass i døren
Typisk blikklykt med glass i døren
Skjørtevarmer
Skjørtevarmer, eller stakkvarmar (dialekt). Rindal skimuseum.

En blikklykt, som også går under benevnelsen skjørtevarmer, er en lykt av fortinnet jernblikk. De fleste blikklykter er runde med kjegleformede tak, men det finnes også firkantede lykter. Metallet er perforert fra innsiden med en mengde spalter som lyset slipper ut igjennom.

En blikklykt med perforering, og uten glass, lyser overraskende godt. Selv om lyset fra en lykt med kun perforering og uten glass slipper noe mindre lys igjennom enn en lykt med glass, var de solide og billige å lage.

Perforeringene danner ofte kunstferdige mønster som gir lykten lysende og dekorative mønstre. Inne i lykten er det plassert et lys i en holder. Noen lykter er i sin helhet laget av tynt metall, andre kan ha glassåpninger. På eldre lykter kunne det ofte være glass i døren, men det var heller ikke uvanlig at fotplatene av knuste glass eller flaskebunner ble satt inn som «vinduer».

De fleste lykter har en ring på toppen, slik at den er enkel å ha med seg, og enkelt kan henges opp når en har lykten med i fjøset eller i skjulet.

De synderformede lyktene av jernblikk med kjegleformet toppstykke er en type lykt vi finner i de fleste Europeiske land.

Blikklykt fra Finland. Laget i 2002. P.E.
Blikklykt fra Finland. Laget i 2002. P.E.
Av .

Tradisjon og bruk

Blikklykt med fotplater av drikkeglass
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Når horn- eller glasslykter omtales i middelalderkilder, har det sammenheng med at det var satt inn felter i lyktene med gjennomsiktig materiale. Blikklyktene etterfulgte mer kostbare lykter av messing. Mest kjent av disse er kanskje Erkebiskop Absalons rørformede messinglykt fra 1300-tallet.

Lykt ble på norrønt kalt skridljos, et vitnesbyrd om at dette var et lys man kunne bære med seg. Ikke minst var det gunstig å brukes slike lykter der brannfaren kunne være stor som under arbeid på låven.

Lykter av denne typen kalles også skjørtevarmere. Om vinteren kunne det bli svært kaldt i kirker uten oppvarming. Da kunne det være behagelig å plassere en lykt under det vide skjørtet. Flere av lyktene ved norske museer er registrert både som blikklykter og skjørtevarmere. Det er derfor grunn til å tro at flere av disse lyktene kan ha hatt en dobbel funksjon, og ha vært brukt både som lykt og som skjørtevarmer.

På flere eldre lykter er det spalter i bunnen for å kunne slippe lyset ut fra undersiden. Dette var praktisk når lykten skulle henges opp i fjøset, i en trapp, eller i en gang.

Tidligere var også andre typer lykter i bruk, som for eksempel lykter dekket av mageskinnet fra ku eller sau, såkalt sjåskinn.

Fremdeles lages det blikklykter og skjørtevarmere. Som en følge av at Hemnes Husflidslag inkluderte skjørtevarmeren i sitt rødlisteprosjekt valgte husflidslaget å produsere en ny skjørtevarmer etter en eldre modell, i 2017.

Litteratur

  • Albert Steen: Med lys og lampe gjennom tidene. Oslo 1970.
  • Fredrik B. Wallem: Lys og lysstel i norske kirker og hjem. Kristiania 1907.
  • Arnstein Berntsen: Lys og lysstell, 1965
  • Niels-Knud Liebgott: LYS, Lamper, stager og kroner fra middelalder og renæssance, 1973

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (5)

skrev Kjersti Lie

I Digitaltmuseum.no er også «skjørtevarmere» nevnt – og avbildet: https://digitaltmuseum.no/search/?q=skj%C3%B8rtevarmer
De fleste av disse er helt ubrukbare som lykter. Det er kun smale sprekker eller åpninger for å slippe ut litt varme. Jeg tviler på at man kan sette likhetstegn mellom blikklykter og skjørtevarmere, men har ikke forsket videre på det. Norsk folkemuseum bør kunne hjelpe!

svarte Guro Djupvik

Takk for interessant kommentar! Jeg legger inn en vurdering på artikkelen om at neste fagansvarlig må se på den. Etter Dybdahls død har vi ikke fått inn en ny ennå.

Vennlig hilsen Guro i redaksjonen

svarte Eivind Falk

Hei. Takk for gode innspill. Jeg går inn i dette materialet nå og oppdaterer med en egen artikkel om skjørtevarmer. Det er sannsynlig at en blikklykt kan har vært brukt som skjørtevarmer, men som lykt er skjørtevarmeren lite egnet, slik Kjersti Lie skriver.

svarte Eivind Falk

Jeg har konsultert flere fagpersoner og skriftlige kilder. Jeg har også testet ut blikklykt i praksis for å se i hvilken grad de gir lys. Konklusjonen er at også lykter som bare var perforert, og uten glass, også var brukbare som lykt. Ikke minst viser det seg at det finnes lykter uten glass som er perforert også på undersiden for å slippe lyset ned. Det kunne jo være praktisk når en skulle inn på låven om kvelden og hang opp lykten. Det finnes også skriftlige kilder som bekrefter bruk av perforerte lykter uten glass som lykter. Jeg har supplert litteraturlisten litt for de som vil dykke ned i denne materien. Foreløpig er det dermed ingen grunn til å lage en egen artikkel om skjørtevarmer. Takk for innspill.

skrev Kjersti Lie

Takk for grundig behandling av min forespørsel! :D

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg