Grå blekksopp (Coprinopsis atramentaria) vokser gjerne i klynger på feit grasmark eller ved morkne stubber. Ikke spiselig. Inneholder et stoff, coprin, som sammen med alkohol gir en meget ubehagelig tilstand som minner om virkningen til antabus. Foto: Klaus Høiland, Oslo.

. fri

Blekksopp er en samlebetegnelse på flere slekter av stilksporesopp. Felles for slektene er at de danner karakteristiske svarte sporer

Når fruktlegemene vokser til, vil ofte hattkjøttet forslimes etter hvert som sporene modnes og henflyte som en svart, seig, blekkaktig væske, derav navnet.

Blekksopper vokser saprotroft på bakken, i møkk eller på døde planterester og morken ved.

To arter i hver sin slekt omtales her:

Matblekksopp, Coprinus comatus, har en smal, eggformet til sylinderformet, grovskjellet hvit hatt, i toppen er skjellene lysbrune. Stilken har ring. Unge eksemplarer er spiselige og velsmakende. Brukes bare så lenge den er helt hvit.

Grå blekksopp, Coprinopsis atramentaria, med klokkeformet grå hatt, er giftig i kombinasjon med alkohol. Dette skyldes stoffet coprin, som har liknende virkning som disulfiram (antabus).

Nivå Norsk navn Vitenskapelig navn
Rike Sopp Fungi
Rekke Stilksporesopper Basidiomycota
Underrekke Hymeniesopper Agaricomycotina
Klasse Agaricomycetes
Orden Agaricales
Familie Agaricaceae
Slekt Skjellblekksopper Coprinus
Art Matblekksopp C. comatus
Nivå Norsk navn Vitenskapelig navn
Rike Sopp Fungi
Rekke Stilksporesopper Basidiomycota
Underrekke Hymeniesopper Agaricomycotina
Klasse Agaricomycetes
Orden Agaricales
Familie Psathyrellaceae
Slekt Lurveblekksopper Coprinopsis
Art Grå blekksopp C. atramentaria

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.