Blandingskorrosjon, korrosjonsprosess i karst, foregår der hvor vannmasser av ulik opprinnelse blandes. Fenomenet bidrar til å forklare hvorfor karsthuler overhodet kan dannes på stort dyp, hvor grunnvannet egentlig skulle ha kommet i kjemisk likevekt med bergmassen og ikke lenger virke korroderende.

Forutsetningen for blandingskorrosjon er at de to vannmassene har hatt kontakt med miljøer med forskjellig innhold av karbondioksid (CO2). Dette kan skje ved at den ene vannmassen har infiltrert gjennom jord (som har relativt høyt innhold av CO2), og den andre ikke. Når disse vannmassene flyter gjennom trange sprekker, vil de snart komme i kjemisk likevekt med kalksteinen og ikke lenger virke utvidende på sprekkene. Men dersom disse to vannmassene blandes der hvor sprekkesystemene krysser hverandre, vil kjemiske reaksjoner frigjøre CO2, slik at vannmassen på nytt kan tære på veggene og danne huler.

Blandingskorrosjon ble først beskrevet av vannverksingeniører som hadde lagt merke til at kjelestein (utfelt kalsiumkarbonat inni varmtvannsrør) hadde vanskeligere for å dannes nedenfor sammenføyningen av to rørledninger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.