Bladfarger er farger som skyldes forskjellige fargestoffer som finnes i de levende celler i bladene, dels i protoplasmatiske fargekorn (plastider), dels oppløst i cellesaften. Plastidene inneholder normalt klorofyller (grønne), karotener (rødgule) og xantofyller (gule).
Cellesaften i vakuolene («cellesaftrommene») er oftest fargeløs, men kan inneholde antocyaniner, særlig i overhudcellene, som da får en rødfiolett farge, for eksempel hos Begonia og Tradescantia.
Grunnen til at de fleste blader er grønne, er at klorofyllfargen dominerer over de andre. Om høsten blir klorofyllet som regel mer eller mindre fullstendig nedbrutt bortsett fra hos vintergrønne arter, slik at de gule og gulrøde fargestoffene kommer til syne, samtidig som det ofte nydannes antocyanin (høstfarger).
Bladfarger hos for eksempel blodbøk og blodlønn skyldes medvirkning av både antocyanin i overhuden og klorofyll lenger inne i bladet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.