blad i postabonnement

For de som bor langt unna bladkiosker med utvalg av ukeblad og fagblad, har abonnement vært en enkel måte å få bladene tilsendt.
Tidsskrifter og medlemsblad for interesseorganisasjoner er supplementer til ukeblad og fagblad.

Artikkelstart

Blad i postabonnement var benevnelsen på publikasjoner som kom ut regelmessig og kunne bestilles og leveres gjennom posten.

Tjenestetilbudet ble etablert alt i 1660 og omfattet den gang blad og tidsskrifter (fagblad og temahefter). Hundre år senere ble også aviser inkludert, og i senere tid kom magasiner, ukeblad og medlemsblad for ulike organisasjoner.

Kategorien blad i postabonnement var kjennetegnet av at portoen var satt veldig lavt ut fra myndighetenes ønske om å stimulere leseferdighet og legge til rette for spredning av allmennkunnskap, se porto. For å komme inn under denne ordningen skulle publikasjonenes innhold godkjennes ved innsending av prøveeksemplar. Det skulle også foreligge plan for periodisk utgivelsene – med minimum 4 utgaver i året. Medlemsblad var jo tiltenkt organisasjonens medlemmer og ble utsendt etter medlemslister. For å komme inn under denne rabattordningen måtte andre også gis mulighet for å abonnere.

Foruten å distribuere bladsendingene, hadde Posten også en rolle ved bestillingen. Fram til rundt 1990 utga Posten en bladkatalog (liste) med oversikt over samtlige publikasjoner som var godkjent av myndighetene og som det var mulig å abonnere på. Alt fra aviser til tegneserier, og med informasjon om priser og andre vilkår. Denne bladkatalogen var tilgjengelig ved alle postkontorene, og der fikk man også hjelp til å bestille og betale for abonnementet.

Utviklingen av blad i abonnement (inklusiv aviser) gjennom Posten:

  • 1900: 56,5 millioner eksemplarer
  • 1925: 172,3 millioner eksemplarer
  • 1950: 271,1 millioner eksemplarer
  • 1973: 314,4 millioner eksemplarer, som var et rekordår før trafikken gradvis avtok til et volum på vel 100 millioner i 2020.

I tillegg til blad i abonnement distribuerte Posten også blad som skulle selges i løssalg i kiosker og butikker. Disse hadde benevnelsen kommisjonærblad og hadde også nedsatt porto. Aviser i abonnement er fortsatt egen sendingskategori i Posten, mens øvrige blad formidles nå som ordinære postsendinger med rabatter ut fra kostnadsbaserte kriterier.

Historikk

Norske Intelligens-Sedler utkom i Christiania fra 25. mai 1763 og regnes som Norges første avis. Innholdet den gang var mer fag- og opplysningsstoff - enn nyheter.

Blad som postforsendelse kan dateres tilbake til 1660 da postmester Jacob Jensen i Kristiania startet med å utgi et håndskrevet nyhetsblad som han lot distribuere til en gruppe abonnenter, se postmonopolet. Senere kom egne forlag som publiserte blad, og hvis innholdet var opplysningsstoff med allmenn interesse, kunne bladene distribueres i posten til gunstig porto.

Som artikkelen om porto viser var myndighetene svært bevisst den positive virkningen både for folkeopplysningen og leseferdigheten at befolkningen fikk tilgang til «kvalitetslitteratur». Derfor var det stor politisk enighet om å «subsidiere» portoen. På det meste var bladportoen kun en fjerdedel av et brev med samme vekt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg